Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:292 (2006-2007)
Innlevert: 04.12.2006
Sendt: 05.12.2006
Besvart: 12.12.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Det har fremkommet i media at Norges Bank vil nedlegge sitt eget seddeltrykkeri og kjøpe tjenesten fra eksterne leverandører, trolig fra et firma i utlandet.
Kan finansministeren redegjøre for den begrunnelsen som ligger til grunn for denne beslutningen?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det følger av sentralbankloven § 13 at Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter. Ved lovendring i 1999 ble det åpnet for at "andre kan produsere pengesedler og mynter etter avtale med banken". Formålet med lovendringen var ifølge forarbeidene til bestemmelsen å klargjøre at produksjonen kan skje utenfor Norges Bank, jf. Ot.prp. nr. 96 (1998-99). I Innst. O. nr. 13 (1999-2000) sluttet flertallet i finanskomiteen seg til forslaget.
Lovendringen la til rette for utskillelse av mynt- og seddelproduksjon. Beslutningene om salg av aksjene i henholdsvis Den Kongelige Mynt og nedleggelse av seddeltrykkeriet ble truffet av Norges Bank, og beslutningene ble forelagt departementet som en sak av "særlig viktighet" etter sentralbankloven § 2 annet ledd. Dersom en ønsker å nekte Norges Bank å gjennomføre en slik beslutning, krever dette instruksjon av Kongen i statsråd, jf. sentralbankloven § 2 tredje ledd. I slike tilfeller skal banken gis anledning å uttale seg før vedtak treffes, og Stortinget må informeres snarest mulig.
I brev til Finansdepartementet av 7. april 2003 forela Norges Bank et forslag om å legge ned seddeltrykkeriet. I brevet uttales bl.a. følgende om seddeltrykkeriets oppgaver og organisasjon:

"Arbeidsoppgavene i Norges Bank har endret seg vesentlig de senere årene. Kjerneoppgavene i banken - pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning - er blitt mer utfordrende og krever sterkere oppfølging fra bankens styrende organer. Endringene i arbeidsoppgaver har skapt behov for omstillinger i innholdet og organiseringen av virksomheten i Norges Bank. Målet med omstillingene har vært å utføre de oppgaver som myndighetene har pålagt banken med høy kvalitet og forsvarlige kostnader. For å oppnå dette har Norges Bank arbeidet systematisk for å konsentrere virksomheten om kjerneoppgavene. Mange oppgaver er ført over til andre. Oppgaver som det ikke er hensiktsmessig å utføre i egen regi, og som det kan være økonomisk grunnlag for, er skilt ut i egne aksjeselskaper. Det gjelder myntproduksjon i Den Kongelige Mynt AS på Kongsberg og kontanthåndteringen i selskapet Norsk Kontantservice AS. Det vises til omtale i Norges Banks årsberetning for 2002 som ble oversendt departementet ved brev av 2. april i år.
Norges Banks seddeltrykkeri (NBS) hadde tidligere et bredt produktspekter, men endringer i konkurransesituasjonen har ført til at produksjonen av frimerker opphørte i 2002 og at produksjonen av pass vil opphøre i 2003. Etter dette vil norske pengesedler være det eneste produktet i NBS.
Ut fra en vurdering av behovet for investeringer og utsiktene for lønnsomheten, er Norges Banks eget behov for sedler ikke tilstrekkelig til å kunne forsvare drift i NBS. Ny teknologi og økte krav til sikkerhetselementer i pengesedlene vil etter hvert kunne kreve omfattende investeringer. Aldersfordelingen blant de ansatte er slik at det eventuelt også snart må investeres i nye personalressurser. Sikkerhetsnivået på eksisterende seddelrekke vurderes som tilstrekkelig for kommende 5-års periode, selv om mindre oppgraderinger kan bli nødvendig. Norges Bank legger vekt på at norske sedler ikke får et lavere sikkerhetsnivå enn sedler i andre europeiske land, blant annet i den europeiske sentralbanken (ESB). ESB vil trolig fornye seddelrekken i tidsrommet 2006-2010.
Kjøp av sedler er i dag relativt vanlig for sentralbanker. Det finnes flere store seddeltrykkerier, blant annet i England, Tyskland, Sveits og Sverige. Trykkeriene kan være i offentlig eller privat eie. Det er betydelig overkapasitet i Europa på grunn av introduksjonen av euro-sedler. Dette vil trolig sette sitt preg på prisen på sedler i ganske lang tid fremover. Norges Bank vil bygge opp kompetanse på å anskaffe sedler fra andre leverandører.
Det er tidligst aktuelt med en ny norsk seddelrekke i 2007, og det er mulig for NBS å produsere sedler etter de nåværende produktspesifikasjoner uten større investeringer og uten nyansettelser frem til medio 2007.
Hovedstyret har derfor, med forbehold fra de ansattes representanter, kommet til at NBS kan opprettholde produksjonen av sedler fram til 1. juli 2007. Banken tar etter det sikte på å dekke behovet for sedler ved kjøp fra andre."

I Finansdepartementets brev til Norges Bank 13. oktober 2003 uttales:

"Det vises til brev 7. april 2003, hvor Norges Bank gjør rede for planer om nedleggelse av Norges Banks seddeltrykkeri. Det gjøres også rede for Norges Banks planer om å dekke sitt behov for sedler ved kjøp av andre. Saken ble forelagt departementet som en sak av "særlig viktighet" etter lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) § 2 annet ledd.
Det forutsettes at Norges Bank sørger for å etablere tilfredsstillende rutiner som sikrer et effektivt tilsyn med seddelproduksjonen. Finansdepartementet tar for øvrig foreleggelsen av saken til etterretning."

Det vises for øvrig til nærmere omtale av saken i St.meld. nr. 37 (2003-2004) Kredittmeldinga 2003 kapittel 5.