Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:312 (2006-2007)
Innlevert: 07.12.2006
Sendt: 08.12.2006
Besvart: 12.12.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): En forsker kan være yrkesaktiv i 45 år, og det er ikke nødvendigvis fruktbart å forske innen samme snevre forskningsfelt alle disse årene. Det kan derfor være ønskelig for en del forskere å skifte fra ett forskningsfelt til et annet i løpet av karrieren. Systemet vi i dag har gir ikke incitamenter til å foreta et skifte. Tvert imot vil ressurstilgangen til institusjonen falle ved et slikt skifte.
Hvordan kan statsråden bidra til å gjøre det enklere for forskere å skifte forskningsfelt?

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Jeg oppfatter at spørsmålet både berører behovet og betydningen av faglig utvikling og ressurstilgang og incitamenter for institusjonene i et slikt langsiktig arbeid, men også den enkelte forskers muligheter for å skifte forskningsfelt.

Den faglige utviklingen går stadig raskere og nye disipliner oppstår på tvers av de tradisjonelle. Faglig utvikling er en kontinuerlig oppgave for institusjonene og for den enkelte forsker. Institusjonene må planlegge langsiktig for å sikre framtidig ressurstilgang, ikke bare gjennom finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, men også fra eksterne finansieringskilder. Finansieringssystemets incitamenter gjelder for institusjonen som helhet, og ikke den enkelte forsker direkte. Hvis forskere ønsker å endre sitt forskningstema eller forskningsprofil i takt med den faglige utviklingen, vil institusjonene ha langsiktig interesse av å legge til rette for slike endringer. Ett eksempel på slik tilrettelegging kan være NTNUs investeringer i nanoteknologi, Nanolab, som gir et stort antall forskere mulighet til å endre kurs på sin forskning og på sikt øke universitetets inntjening.

Også forskere som ikke omfattes av slike store satsinger har muligheter for å justere sitt forskningstema eller forskningsprofil. De kan bl.a. søke om forskningsmidler fra eksterne kilder (Norges forskningsråd, EU og lignende) enten alene eller i samarbeid med andre. Ekstern finansiering vil øke institusjonens inntjening og være et incitament for at institusjonen skal tilrettelegge slik at forskeren kan endre forskningstema.

Ønske om et mer omfattende skifte fra ett forskningsfelt til et annet for den enkelte forsker er derimot mer bundet ved at den ansatte er ansatt for å ivareta et bestemt fagfelt og med de kvalifikasjoner som kreves i fagfeltet. Et skifte må være i tråd med institusjonens prioriteringer og må gjøres i avtale med institusjonen.