Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:410 (2006-2007)
Innlevert: 09.01.2007
Sendt: 10.01.2007
Besvart: 15.01.2007 av justisminister Knut Storberget

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva er bakgrunnen for at det er gitt sentrale føringer som legger begrensninger i bruken av voldsalarm i tilfeller som dette?

Begrunnelse

En mann i Fredrikstad, som føler seg truet av en mann som ved en anledning dyttet ham ned en trapp, er fratatt sin mobile voldsalarm etter å ha hatt denne i mer enn to ganger 3 måneder. Hendelsen hvor vedkommende ble dyttet ble anmeldt til politiet, men saken ble henlagt. Henleggelsen ble påklaget, uten at dette førte fram. Vedkommende ble imidlertid tildelt mobil voldsalarm av Fredrikstad politistasjon i to ganger 3 måneder, og hadde denne fram til august i fjor. Det ble søkt om vedkommende fortsatt kunne ha alarmen, men dette ble avslått i begynnelsen av november. Både vedkommende og hans kone fikk ifølge parets advokat, et betydelig helsemessig tilbakeslag da avslaget kom, fordi de opplever seg reelt truet av denne mannen som bor i nærheten. Etter en ny henvendelse til politimesteren i Østfold ble avslaget om fortsatt voldsalarm opprettholdt. I sitt avslag skriver politimesteren at "spørsmålet om voldsalarm er vurdert flere ganger, og de retningslinjene som er gitt av Politidirektoratet er lagt til grunn. Voldsalarm er ment å være en midlertidig ordning og tildeles normalt for tre måneder med mulighet til forlengelse i ytterligere tre måneder. Vedkommende har hatt en slik alarm i mer enn disse 6 månedene. Da vurderingene i denne saken er gjort med bakgrunn i de sentrale føringene vi skal forholde oss til, finner jeg ikke grunn til å overprøve de vurderinger som er gjort ved Fredrikstad politistasjon".

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Som kjent har politiet de siste årene iverksatt flere tiltak for å styrke arbeidet med beskyttelse av volds- og trusselutsatte personer, etterforsking og iretteføring av slike saker, samt muligheten for å hjelpe ofrene til å komme i kontakt med hjelpe- og støtteapparatet. Det landsdekkende tilbudet med mobil voldsalarm ble iverksatt 1. januar 2004. Ordningen med mobile voldsalarmer til volds- og trusselutsatte personer, er regulert i Rundskriv G-66/97 fra Justisdepartementet og Rundskriv 2003/025 fra Politidirektoratet. Det er ikke foretatt endringer i retningslinjene for tildeling og bruk av mobile voldsalarmer etter at ordningen ble etablert.
Grunnen til at det er gitt sentrale føringer i forbindelse med tildeling og bruk av voldsalarmer, er at dette er et beskyttelsestiltak som igangsettes i svært sammensatte og kompliserte saker. I retningslinjene pålegges politiet blant annet å vurdere bruk av tiltak for å skjerme voldsutsatte personer. Dette kan gjelde både rettslige tiltak og praktiske tiltak som politiet selv kan iverksette. Ut fra det til enhver tid eksisterende trusselbildet pålegges politiet ansvar for å evaluere tiltakene fortløpende. Formålet med mobil voldsalarm er å være et tiltak for å løse akutte problemer midlertidig. Voldsalarmen er ikke ment å skulle være en permanent ordning. Tilbudet inngår som ett av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette. Beskyttelsestiltakene skal ikke utelukkende iverksettes ved anmeldelse om vold eller trusler, men også når politiet på annen måte får kunnskap om vold eller trusler. Politiet har ansvar for å veilede dem som blir truet, om hvordan de skal opptre overfor trusselpersonen(e).
Det er en rekke forutsetninger som må være til stede for at et slikt tiltak skal kunne være vellykket, bl.a. de som er knyttet til den konkrete situasjonen den trusselutsatte er i. Det er nå utplassert ca. 1 400 voldsalarmer. For å sikre god oppfølging i det enkelte politidistrikt har Politidirektoratet utarbeidet egne retningslinjer for tilbud om mobil voldsalarm. Retningslinjene består av instruks for tjenesten samt rutiner for mottak og håndtering av mobil voldsalarm i operasjonssentralene. Det er også utarbeidet et eget informasjonshefte og brukerveiledning for den trusselutsatte.
Alarmen tildeles av det enkelte politidistrikt i saker, der politiet skal evaluere situasjonen fortløpende for å avklare om grunnlaget for voldsalarm fortsatt er til stede, samt foreta en vurdering av behov for opp- eller nedtrapping av ulike andre beskyttelsestiltak, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. Det inngås en avtale mellom den trusselutsatte og politiet, hvor det bl.a. presiseres at alarmen gis med tre måneders varighet, og at det skal gjøres en ny vurdering av trusselbildet før en eventuell ny tildeling foretas, og etaten har innarbeidet rutiner for dette. I tillegg er politiet pålagt å vurdere den voldsutsattes situasjon fortløpende for bl.a. å avklare om voldsalarmen er det virkemidlet som er best egnet i den gitte situasjon.
Det forebyggende elementet er viktig i disse sakene, men det er også viktig at tiltaket i seg selv ikke skaper en "falsk" trygghet. Både politiet og den trusselutsatte må være realistiske og ta hensyn til de begrensninger ved bruk som finnes ved denne ordningen, både av teknisk og menneskelig art.
Når det gjelder den konkrete saken i Østfold som representanten Hansen nevner i sin begrunnelse for spørsmålet, har jeg fått opplyst fra Politidirektoratet at politidistriktet i denne saken har forholdt seg til direktoratets retningslinjer, og at tildeling av voldsalarm ikke er forlenget etter en konkret vurdering av situasjonen.