Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:423 (2006-2007)
Innlevert: 12.01.2007
Sendt: 12.01.2007
Besvart: 19.01.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): I Fiskeribladet 2. desember 2006 så fremkommer det at en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet anbefalte en forskningsfangst av blåkveite på godt under 1 000 tonn for neste år. I rapporten til Fiskeridirektoratet, som ble lagt fram etter at arbeidsgruppen hadde avsluttet sitt arbeid, har ikke Fiskeridirektoratet tatt hensyn til arbeidsgruppens anbefaling og konklusjon når det gjelder forskningsfangst av blåkveite.
Hva er den faglige begrunnelsen for ikke å følge arbeidsgruppens anbefaling?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Innenfor rammen av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon fastsetter Norge og Russland årlige forskningskvoter av blåkveite. Forskningsbehovet beror på hvilke oppgaver fiskerikommisjonen pålegger havforskerne å utføre. For forskningsformål er det i 2007 satt av 4 900 tonn blåkveite til Norge og 4 900 tonn blåkveite til Russland. Fra Fiskeri- og kystdepartementets side har det imidlertid hele tiden vært uttalt at man fra norsk side ikke nødvendigvis vil benytte så mye som 4 900 tonn blåkveite til forskning i 2007.

Fiskeri- og kystdepartementet har besluttet den 19. desember 2006 at det i 2007 kan anvendes 2 418 tonn blåkveite til forskningsformål. Dette er en videreføring på omtrent samme nivå som i 2006.

I 2006 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på reglene som gjelder i forbindelse med fangst av blåkveite med tanke på å redusere uttaket. Utvalget utarbeidet en rapport av 25. oktober 2006 som ble oversendt Fiskeri- og kystdepartementet 26. oktober 2006. På bakgrunn av senere oppslag i media og brev fra et medlem av arbeidsgruppen om at rapporten ikke fullt ut reflekterte hva man var blitt enige om i arbeidsgruppen, tok Fiskeri- og kystdepartementet kontakt med Fiskeridirektoratet i desember 2006 for å få Fiskeridirektoratets uttalelse i saken. Direktoratet forsikret at det på ingen måte har vært deres intensjon å fremstille arbeidsgruppens rapport på en måte som ikke er omforent innad i arbeidsgruppen. Det er imidlertid ikke direktoratets forståelse at arbeidsgruppen var samstemt enig om at kvantum blåkveite som skal avsettes til forskningsformål skulle ned på godt under 1 000 tonn allerede fra 2007 av. Direktoratets oppfatning var at man var enige om at man allerede i 2007 måtte kunne redusere kvantumet til forskning betraktelig, noe som reflekteres i en tabell over estimert kvantumsbehov i arbeidsgruppens rapport. I løpet av få år skulle man imidlertid komme tilbake til tradisjonelt nivå, dvs. godt under 1 000 tonn.

Fra Fiskeri- og kystdepartementets side har vi i ettertid uttalt at for oss å ta stilling til hva det ble konkludert med i et møte hvor ingen fra departementet var tilstede fortoner seg vanskelig. På bakgrunn av brev fra medlem av arbeidsutvalget la vi imidlertid til grunn at det i alle fall fra deler av næringen sin side forelå et ønske om å få redusert kvantumet blåkveite som går til forskning til godt under 1 000 tonn allerede fra 2007.

Grunnen til det økte forbruket av blåkveite til forskningsformål de senere årene skyldes et norsk-russisk forskningsprogram besluttet av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Programmet er iverksatt for å øke kunnskapen om blåkveitas vertikale og horisontale utbredelse i de ulike livsstadier, med tanke på å dele framtidige kvoter av bestanden mellom de to land. Videre er det et mål å øke kunnskapen om blåkveitas biologi, alder og vekst, for å kunne legge grunnlaget for en rasjonell beskatning, gjennom å fastsette kvoter i forhold til biologiske referansepunkter. Når programmet er gjennomført, vil behovet for denne intensive forskningen, og dermed så store forskningskvoter, bli redusert vesentlig.