Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:436 (2006-2007)
Innlevert: 16.01.2007
Sendt: 17.01.2007
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 26.01.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Oljeutslipp ved skipsforlis skader store mengder sjøfugl og kan true viktige fuglereservat. For å hindre større skader på fuglebestand når ulykker har skjedd, er det viktig med god kunnskap og beredskap.
Hva vil statsråden gjøre for å øke kunnskapen om skader og behandling av sjøfugl ved forurensningsutslipp, og vil statsråden ta initiativ til beredskapstiltak for å ta seg av skadet sjøfugl?

Begrunnelse

Ved flere skipsforlis har vi sett utslipp til vann av olje og andre kjemikalier. Dette har vært en trussel mot bestanden av sjøfugl i området. Vi har også eksempler på slike problemer ved lokale ulykker i elver og vassdrag. Det viser seg ved slike ulykker at vi ikke har nok kompetanse og heller ikke beredskap for å takle slike situasjoner på en god nok måte. En sentral faktor for å hindre store skader på fugler, er rask iverksetting av tiltak, herunder behandling av skadet fugl. Dette krever god oversikt over tilgjengelige ressurser, og en tiltaksplan som iverksettes hurtig.
Så vidt meg bekjent, er tiltakene i miljøforvaltningen mangelfulle på dette området.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Representanten Line Henriette Holten Hjemdals spørsmål berører i tillegg til oljevernberedskapen, som er mitt ansvar, også spørsmålet om dyrevelferd som ligger under Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet og bevaring av arter og artsmangfoldet som er Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning sitt forvaltningsområde. Spørsmålet er derfor forelagt de to nevnte departementene.

Kystverket er ansvarlig operativ etat for den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Under statlige oljevernaksjoner har Kystverket aksjonsledelsen. Dette innebærer bl.a. prioritering av ressurser til de ulike oppgaver i aksjonen. De overordnede prioriteringene ved oljevernaksjoner er: 1. liv og helse-, 2. miljø og 3.- næringsinteresser. Ivaretakelse av miljøet omfatter bl.a. å hindre eller begrense skade på sårbare naturområder, marine ressurser og bestander av sjøpattedyr og sjøfugl.

Til støtte for aksjonsledelsens vurderinger og prioriteringer under aksjoner benyttes bl.a. miljø- og ressursdatabaser med oversikt over og vurderinger av miljøressurser langs hele kysten. Kystdirektoratet har også etablert en rådgivende gruppe som sammenkalles under aksjoner. I den rådgivende gruppen deltar representanter fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Statens forurensningstilsyn, Polarinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet. Fylkesmannens miljøvernavdeling blir også konsultert.

Ved vurderingen av om det skal iverksettes rehabilitering av sjøfugl er det flere momenter som må vurderes. Den enkelte fugl utsettes for lidelse ved at fjørdrakten blir tilsølt av olje. Graden av lidelse vil selvsagt avhenge av hvor omfattende skadene er. I mange tilfeller vil det eneste riktige være å avlive fuglene for å gjøre slutt på lidelsene. Selve rehabiliteringen (vaskingen) av fuglene vil også kunne være svært stressende på grunn av den håndtering som er nødvendig for å få bort oljen, og det er også noe usikkert hvor stor del av de rehabiliterte fuglene som vil klare seg ved frislepp etter behandling. Lidelsene hos de oljeskadde fuglene og det stresset rehabiliteringen medfører, må holdes opp mot den faren det er for at enkelte arter desimeres.

Under den konkrete oljevernaksjonen etter "Server"-forliset har Kystverket samarbeidet med Norsk ornitologisk forening for å kartlegge oljeforurensningens effekt på sjøfuglbestanden i området. I samråd med Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet har Kystverket tilrettelagt for rehabilitering av sjøfugl. Kystverket har stilt utstyr til disposisjon og Hydro har stilt lokaler til rådighet.

Det arbeides imidlertid også med å bedre kunnskapsgrunnlaget og de beredskapsmessige sidene generelt når det gjelder sjøfugl. Programmet SEAPOP (Seabird Population Management) tar sikte på å bedre kunnskapen om sjøfugl, blant annet når det gjelder utbredelse og bestandsstørrelse. Et nytt internettbasert kartverk for sjøfugl i Norge skal gjøre det enklere å få tilgang til oppdatert kunnskap om sjøfuglsituasjonen. Fra 2005 er programmet iverksatt for området fra Lofoten og nordover, samt norske havområder rundt Svalbard (inkl. Bjørnøya).

Det er også under oppstart et arbeid for å trekke opp klarere retningslinjer for samhandling mellom berørte etater under aksjoner. Kystverket hadde allerede i forkant av "Server"-forliset tatt initiativ til å nedsette en tverretatlig arbeidsgruppe som skal vurdere håndteringen av skadet vilt som følge av akutt forurensning. Gruppen vil bestå av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet. Det blir også tatt initiativ til at fylkesmannsembetet skal være representert i gruppen. Gruppen vil bl.a. vurdere grenseoppgang/ansvarsfordeling mellom etatene, forslag til rutiner for de ulike etatenes tiltak og samhandling etatene imellom ved denne type hendelser - helst i form av et konkret forslag til handlingsmønster/beredskapsplan, samt retningslinjer for gjennomføring av rehabilitering, herunder organisering, dimensjonering osv. Gruppen vil også involvere interesseorganisasjoner og fagmiljø for øvrig.