Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:454 (2006-2007)
Innlevert: 18.01.2007
Sendt: 19.01.2007
Besvart: 29.01.2007 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Det er et stort behov for restaurering og vedlikehold av fredede og verneverdige kirker. Stortinget har vedtatt å be Regjeringen lage en strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.
Hva vil Regjeringen gjøre for vedlikeholdet av verneverdige kirker?

Begrunnelse

Stortinget drøftet utfordringene ved vedlikehold av fredede og verneverdige kirker i Innst. S. nr. 227 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner.
Norge har 194 middelalderkirker og 21 kirker fra før 1650. Disse 215 kirkene er fredet. For nyere kirker har vi en annen verneordning. Riksantikvaren listefører verdifulle kirker, og de skal behandles som om de var fredet. Alle kirker mellom 1650 og 1850 (309 kirker) og et utvalg kirker fra etter 1850 (448 kirker) er listeført som verneverdige. Gruppen verneverdige kirker omfatter altså 757 kirker. Mange av de verneverdige kirkene er av minst like stor kulturhistorisk og antikvarisk betydning som de fredede.
Det har vært Stortingets uttrykte intensjon at Regjeringen skulle fremme en strategi for hvordan både de fredede og de verneverdige/listeførte kirkene skulle sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Det er et stort etterslep i vedlikeholdet av disse kirkene.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Som det går fram av representantens begrunnelse for spørsmålet, er nær 1 000 av landets 1 620 kirker underlagt et særskilt vern fordi de representerer viktige kulturhistoriske verdier. Det er konstatert et betydelig etterslep i vedlikeholdet av mange av landets kirker, inklusive kirker av kulturhistorisk verdi.

Fra gammelt av er det lokalsamfunnet som har hatt ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkene. Det økonomiske ansvaret for dette påhviler i dag kommunene.

En strategi for hvordan de verneverdige kirkene kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå, må bygge på denne forutsetningen. Et sentralt element for å sikre vedlikeholdet av kirkebyggene, vil derfor være å styrke kommunenes økonomiske evne til å ivareta sitt ansvar på området. Den generelle og betydelige styrkingen av kommuneøkonomien i 2006 og 2007 er et viktig bidrag til dette, noe bl.a. den nylig igangsatte restaureringen av Oslo domkirke kan tjene som eksempel på.

Utover en generell styrking av kommuneøkonomien, vil det i en samlet strategi naturlig være behov også for mer målrettede tiltak. Rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirker er et slikt tiltak. Ordningen ble etablert i 2005 og videreført i 2006 med en samlet investeringsramme på 1 mrd. kr som staten kompenserer renteutgiftene for. Ved siste årsskifte var fortsatt 100 mill. kr av investeringsrammen ubenyttet. Dette beløpet vil være tilgjengelig for istandsettingsprosjekter utover i 2007. Selv om ordningen er generell og gjelder for alle kirkebygg, skal de fredete og verneverdige kirkene ha høy prioritet under ordningen. Mer enn 75 pst. av investeringsrammen er så langt gitt til istandsetting av i alt 240 verneverdige kirker, dvs. kirker som er fredet eller listeført av Riksantikvaren som kulturhistorisk verdifulle kirker.

Rentekompensasjonsordningen har vist seg som en positiv stimulans for istandsetting av kirker. Spørsmålet om å videreføre ordningen ved en ytterligere utvidelse av investeringsrammen, vil på vanlig måte bli vurdert i budsjettsammenheng i tiden framover.

De eldste kirkene, utover stavkirkene, er blant de mest betydningsfulle kulturminnene vi har. Alle kirker bygget før 1650 er derfor automatisk fredet etter kulturminneloven. For stavkirkene er det igangsatt et flerårig istandsettingsprogram finansiert over Miljøverndepartementets budsjett. For de øvrige automatisk fredete kirkene varslet Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 at den ville vurdere å gi et investeringstilskudd i et omfang av inntil 30 pst. av istandsettingskostnadene. Denne saken vil Regjeringen komme tilbake til i Revidert statsbudsjett for 2007.

Jeg vil til slutt nevne at det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett de seneste år er avsatt betydelige beløp til fordel for kirkebyggene og deres forvaltning. Den nasjonale kirkebyggdatabasen, den sentrale forsikringsordningen for kirkebygg, brann- og innbruddsforebyggende tiltak, energiøkonomiseringstiltak og tilskudd til Norsk institutt for kulturminneforskning innen kirkebyggfeltet er tiltak som er begrunnet i behovet for bedre forvaltning, drift, vedlikehold og dokumentasjon av kirkebyggene. Selv om tiltakene gjelder for alle kirkebygg, er flere av tiltakene av særlig verdi for de fredete og verneverdige kirkene, ikke minst for å sikre interiører og kirkekunst av stor kulturhistorisk verdi i disse kirkene.