Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:466 (2006-2007)
Innlevert: 19.01.2007
Sendt: 22.01.2007
Besvart: 29.01.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ved flere anledninger har finansministeren hevdet at en reduksjon av avgiftene på strøm ikke nødvendigvis vil komme kundene til gode. I VG 30. desember 2006 er det satt opp en oversikt over kraftprisene i Norden som viser at Finland både har de laveste avgiftene og den laveste produsentprisen på strøm mens Danmark og Sverige både har høyere avgifter og høyere produsentpris på strøm enn Norge.
Hvordan samsvarer dette med påstanden om at lavere avgifter til forbrukeren kan medføre at strømprodusentene øker sine priser tilsvarende?

Begrunnelse

Til tross for et felles strømmarked i Norden viser oversikten i VG at prisene på strøm varierer betydelig. Det er noe uklart om finansministeren mener at en reduksjon av elavgiften i Norge vil øke strømprisen kun i Norge eller om en avgiftsreduksjon vil øke strømprisene i hele Norden. Uansett vil det være nyttig om finansministeren gir en utredning om hvordan Finansdepartementets teorier samsvarer med de tallene VG oppgir.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Selv om det er et felles nordisk engrosmarked for kraft, kan prisene husholdningene i de nordiske landene står overfor, variere. Ulike skatter og avgifter, kontraktsformer samt forskjeller i nettleie og konkurransen mellom leverandørene kan medføre at prisene til forbrukere varierer mellom landene. I tillegg vil det i perioder med knapphet på kraft være så stor belastning på overføringsnettet at det oppstår egne prisområder, også i engrosmarkedet.

Sluttbrukerprisene i Norge og Sverige følger spotprisene i langt større grad enn hva finske sluttbrukerpriser gjør. Årsaken er delvis at færre forbrukere har spotpriskontrakter i Finland enn i de øvrige nordiske landene. I tillegg prissikrer finske produsenter seg i større grad med langsiktige kontrakter og i det finansielle markedet. Denne prisstrukturen slår også gjennom i prisen til kundene. Det er dermed ikke nødvendigvis bare forskjeller i skatte- og avgiftsreglene som kan forklare forskjellene i elpriser mellom Finland og Norge.

Det er heller ingen konflikt mellom oppslaget i VG og min argumentasjon om at reduksjoner i avgiftene på elektrisitet i perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft ikke nødvendigvis kommer de norske sluttbrukerne til gode. Denne sammenhengen kan som før forklares med at i situasjoner med knapphet på kraft og høy utnyttelse av importmulighetene, er tilbudet av kraft på kort sikt gitt. Dette innebærer at en prisreduksjon i form av lavere avgifter til forbrukerne vil presse opp prisen gjennom økt etterspørsel. Med et gitt tilbud vil prisøkningen være lik avgiftsreduksjonen. Lavere avgifter er dermed ikke et egnet virkemiddel for å redusere husholdningens elpriser i en situasjon med knapphet på kraft.