Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:475 (2006-2007)
Innlevert: 22.01.2007
Sendt: 22.01.2007
Besvart: 31.01.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Fra 11. april 2007 iverksettes nye kjøre- og hviletidsbestemmelser for transport på bakgrunn av nye EØS-regler, altså norsk tilpassing til EUs regelverk. Regelverk er internasjonalt og håndheves nasjonalt. Regelverket er laget for forhold som til dels er ganske ulik de vilkår og forhold som gjelder ved transport i Norge.
Kan statsråden redegjøre for hvordan vegmyndighetene har sikret at særnorske forhold blir ivaretatt gjennom utforming og håndhevelse av nasjonale forskrifter?

Begrunnelse

Dersom Norge nasjonalt praktiserer et strengere regelverk for norske sjåfører i Norge og norske sjåfører som kjører i EØS-området enn det som følger av direktiv EC 561/2006 innebærer dette at norske transportører får dårlige konkurranseforhold enn konkurrenter fra EØS-området.
Adgangen til å fravike bestemmelser om kjøre- og hviletidsbestemmelser når det ikke er til fare for trafikksikkerheten er strengt begrenset også i nye bestemmelser og det tas derved ikke hensyn til at det er langt mellom egnet stoppested for fører og last. Dokumentert mangel på rasteplasser underbygger behovet for utvidet avviksadgang. Det synes også som om Norges godkjenning av arbeidstidsdirektivet med egen forskrift for sjåfører legger til grunn en strengere definisjon av nattarbeid enn det samme direktiv gjør; tid mellom kl. 21.00-06.00 versus kl. 00.00-07.00. Betydelig forskjell i kjøreforhold mellom vinter og sommer gjør at det også er nødvendig med utvidet kjøretid om vinteren. På strekninger som på normalt sommerføre kan nåes innenfor en tidsramme på 9 timer brukes mer tid på vinterføre. Det er etter mitt syn viktig at nasjonal håndheving ikke medfører dårligere forhold for norske sjåfører enn det internasjonale regler vi tilpasser oss legger opp til. Det er også viktig at ev. andre gjeldende regler på innføringstidspunktet som berører samme område ikke medfører rammebetingelser som er til ugunst for norske utøvere/norske virksomheter i konkurranse innenfor EØS-området. Jeg går derfor ut fra at innspill og påpekninger som er kommet fra partene som blir direkte berørt av de nye reglene for kjøre- og hviletid er godt hensyntatt og imøteser en redegjørelse om dette.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Innledningsvis viser jeg til at utfordringene med nasjonal tilpasning av EØS-avtalens regelverk er gjennomgående på alle sektorer, og at Fremskrittspartiet i Stortinget var med og sikret flertall for avtalen med dens utforming og virkemåte. Som en del av Regjeringens aktive Europa-politikk, sørger jeg for at norske synspunkter og unntaks- og tilpasningsmuligheter blir framført og utnytta.

De nye kjøre- og hviletidsreglene er viktige bidrag for å gjøre veiene tryggere å ferdes på og samtidig gi sjåførene et akseptabelt arbeidsmiljø og like konkurransevilkår mellom transportører, uavhengig av hvor disse er etablert. For å oppnå disse målene er det avgjørende at alle involverte parter i et transportoppdrag legger forholdene til rette, først og fremst gjennom realistisk planlegging av transportene.

Forslag til gjennomføring av de nye kjøre- og hviletidsreglene, forordning (EF) 561/2006 og direktiv 2006/22/EF, blir om kort tid sendt ut på høring. Hovedaktørene i næringen, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har vært involvert ved utarbeidelsen av disse forslagene, og alle berørte vil få si sitt gjennom høringsrunden. Det er imidlertid snever adgang til særlige nasjonale tilpasninger til reglene fordi dette vil motvirke de hensynene reglene skal ivareta. Det er allikevel adgang til å unnta en rekke nærmere angitte transportformer på norsk territorium, og der det nasjonalt viser seg å være behov for særregler, vil jeg sikre at unntaksmulighetene blir utnytta.

Det har vært viktig under forberedelsen av de norske reglene at norske transportører ikke skal være dårligere stilt enn transportører fra andre land. Det har derfor ikke vært aktuelt å foreslå strengere regler til ugunst for nasjonal transport, noe som forordningen også åpner for.

Både Statens vegvesen og politiet legger vekt på å kontrollere reglene likt og konsekvent overfor alle, uavhengig av sjåførens, kjøretøyets eller transportørens hjemland. Det nye regelverket gir ytterligere muligheter for effektiv og god kontroll av kjøre- og hviletid, noe involverte myndigheter vil benytte seg av.

Nasjonale tilpasninger i form av økt tillatt kjøretid om vinteren på grunn av dårlige føreforhold, anses ikke aktuelt. Å være sjåfør i Vinter-Norge kan være svært krevende, og av trafikksikkerhetshensyn er det selvfølgelig da svært viktig at pålagte pauser og hviletid overholdes. Økt tidsbehov for å gjennomføre en transport må derfor løses gjennom god planlegging av transportene.

Statens vegvesen arbeider for å forbedre tilgangen til plasser for å avholde pausene og hvileperiodene som er påkrevd etter kjøre- og hviletidsreglene. I Vegvesenets retningslinjer for rasteplasser vises det blant annet til at det skal være større rasteplasser for hver femtiende kilometer. Statens vegvesen har også et samarbeid med Norges Lastebileierforbund om å arbeide for flere hvileplasser for tungtrafikken.

Avslutningsvis nevner jeg at forskriften om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport, nå er under revisjon. Vegdirektoratet opplyser at det blant annet legges opp til justeringer av nattarbeidsbestemmelsene slik at disse blir mer fleksible for norske transportører.