Arne Sortevik (FrP): Fra 11. april 2007 iverksettes nye kjøre- og hviletidsbestemmelser for transport på bakgrunn av nye EØS-regler, altså norsk tilpassing til EUs regelverk. Regelverk er internasjonalt og håndheves nasjonalt. Regelverket er laget for forhold som til dels er ganske ulik de vilkår og forhold som gjelder ved transport i Norge.
Kan statsråden redegjøre for hvordan vegmyndighetene har sikret at særnorske forhold blir ivaretatt gjennom utforming og håndhevelse av nasjonale forskrifter?
Begrunnelse
Dersom Norge nasjonalt praktiserer et strengere regelverk for norske sjåfører i Norge og norske sjåfører som kjører i EØS-området enn det som følger av direktiv EC 561/2006 innebærer dette at norske transportører får dårlige konkurranseforhold enn konkurrenter fra EØS-området.
Adgangen til å fravike bestemmelser om kjøre- og hviletidsbestemmelser når det ikke er til fare for trafikksikkerheten er strengt begrenset også i nye bestemmelser og det tas derved ikke hensyn til at det er langt mellom egnet stoppested for fører og last. Dokumentert mangel på rasteplasser underbygger behovet for utvidet avviksadgang. Det synes også som om Norges godkjenning av arbeidstidsdirektivet med egen forskrift for sjåfører legger til grunn en strengere definisjon av nattarbeid enn det samme direktiv gjør; tid mellom kl. 21.00-06.00 versus kl. 00.00-07.00. Betydelig forskjell i kjøreforhold mellom vinter og sommer gjør at det også er nødvendig med utvidet kjøretid om vinteren. På strekninger som på normalt sommerføre kan nåes innenfor en tidsramme på 9 timer brukes mer tid på vinterføre. Det er etter mitt syn viktig at nasjonal håndheving ikke medfører dårligere forhold for norske sjåfører enn det internasjonale regler vi tilpasser oss legger opp til. Det er også viktig at ev. andre gjeldende regler på innføringstidspunktet som berører samme område ikke medfører rammebetingelser som er til ugunst for norske utøvere/norske virksomheter i konkurranse innenfor EØS-området. Jeg går derfor ut fra at innspill og påpekninger som er kommet fra partene som blir direkte berørt av de nye reglene for kjøre- og hviletid er godt hensyntatt og imøteser en redegjørelse om dette.