Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:567 (2006-2007)
Innlevert: 07.02.2007
Sendt: 08.02.2007
Besvart: 16.02.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Ei kvinne ble i Oslo tingrett tilkjent 265 000 kr i retten i oppreisning for usaklig oppsigelse og erstatning for fremtidig tapt inntekt(fødselspenger). Aksjeselskapet hun saksøkte ble begjært konkurs og erstatningen ble ikke dekket. Lønnsgarantiordningen dekker ikke framtidig tapte inntekter knyttet til tap av rett til fødselspenger eller erstatning knyttet til usaklig oppsigelse selv om boet er konkurs.
Hva er begrunnelsen for dette, og hvor mange slike tilfeller er registrert?

Begrunnelse

Dom i Oslo tingrett fra 17. november 2006 (sak nr. 06-052718tvi-otr/03)

Kvinnen var gravid og arbeidsgiver ble dømt for usaklig oppsigelse.
Når arbeidsgiver så slås konkurs risikerer en å tape både erstatning en er tilkjent pga. den usaklige oppsigelsen og retten til fødselspenger.
Det er behov for en gjennomgang av dette regelverket for å kunne gi beskyttelse mot urimelig tap knyttet til denne typen saker.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Formålet med lønnsgarantiordningen er å sikre at arbeidstakerne får dekket sine lønnskrav ved arbeidsgivers konkurs og sikre at dekning skjer til mest mulig riktig tid. Ved utbetaling trer staten inn i arbeidstakerens krav i konkursboet. Ordningen har et sosialt tilsnitt, og skal sikre at arbeidstakerne får dekket sine krav og ha mulighet for å opprettholde livsgrunnlaget inntil arbeidstaker skaffer seg nytt arbeid. Lønnsgarantiloven forplikter derfor staten til på visse vilkår å dekke lønn mv. som ikke kan dekkes på grunn av arbeidsgivers konkurs. Lønnsgarantiordningen omfatter "forfalte krav på lønn og annet vederlag for arbeid herunder. krav på arbeidsgiver for tapt arbeidsvederlag", jf. lønnsgarantiloven § 1 annet ledd. Etter § 1, tredje ledd dekkes kravene av lønnsgarantien i den utstrekning de har fortrinnsrett etter dekningsloven kapittel 9. Etter dekningsloven § 9-3. første ledd
nr. 1 er fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag dekningsberettiget. Etter samme bestemmelse nr. 3, er fordring på arbeidsgiver for erstatning for tap av arbeidsvederlag i utgangspunktet dekningsberettiget. Dette innebærer at tap av arbeidsvederlag på grunn av usaklig oppsigelse, hvis de øvrige vilkår for lønnsgarantidekning er til stede, er dekningsberettiget etter denne bestemmelsen. Det vil derfor ikke være behov for regelendringer på dette området. Lønnsgarantiloven med forskrifter setter imidlertid rammer for hvor mye som kan kreves dekket over lønnsgarantien. Ordningen dekker lønn og annet arbeidsvederlag samt erstatning for tapt arbeidsvederlag for inntil 6 måneder, og feriepenger opptjent over en 30 måneders periode. I tillegg vil arbeidstakere få dekket lønn i oppsigelsestid innenfor fristene i arbeidsmiljøloven, eventuelt som følge av tariffavtale. Videre kan krav på renter, eventuelle inndrivelsesomkostninger og rimelige omkostninger i forbindelse med konkursbegjæring være dekningsberettiget. Det er også satt en lovbestemt beløpsbegrensning på to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen (pr. 1. mai 2006 var begrensningen 125 784 kr). Når det gjelder den konkrete saken som tas opp i spørsmålet, så opplyser NAV Lønnsgaranti at saken er innkommet i slutten av januar 2007, og følgelig ennå ikke tatt til behandling. Svartiden er 4 til 8 uker. NAV Lønnsgaranti opplyser også at det kun har vært behandlet om lag seks saker de siste to årene som har omhandlet erstatning knyttet til usaklig oppsigelse. I forhold til fødselspenger som en del av erstatningsbeløpet, så kan NAV Lønngaranti ikke se å ha hatt lignende saker tidligere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er klageinstans for lønnsgarantiordningen. Jeg finner det derfor riktigst at lønnsgarantiordningen i første instans nå tar stilling til denne saken, før jeg eventuelt vurderer behovet for regelendringer.