Skriftlig spørsmål fra Alvhild Hedstein (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:588 (2006-2007)
Innlevert: 13.02.2007
Sendt: 14.02.2007
Besvart: 20.02.2007 av justisminister Knut Storberget

Alvhild Hedstein (V)

Spørsmål

Alvhild Hedstein (V): Hvor mange anmeldelser av tvangsekteskap ble henlagt i henholdsvis 2005 og 2006, og hva vil statsråden gjøre for å bedre politiets muligheter til å etterforske anmeldelser av tvangsekteskap?

Begrunnelse

I Dagbladet 9. februar kunne vi lese om Zara fra Oslo som 13. mars i fjor anmeldte faren sin for å ha tvunget henne til å gifte seg med en mann i Pakistan som hun aldri hadde møtt. Overgrepet skjedde i 2003. Nesten elleve måneder etter anmeldelsen har politiet ennå ikke tatt ut tiltale. Tvangsekteskap innebærer grove krenkelser av menneskerettighetene som ikke kan tolereres. Vi har ingen offisiell statistikk på hvor mange som blir tvangsgiftet i Norge i dag, vi vet at tvangsekteskap eksisterer. Mange unge jenter med innvandrerbakgrunn er utsatt for et umenneskelig press mellom å leve etter norske verdier og å følge de tradisjonelle verdiene. Svært få våger å gå til det skritt å anmelde de som står bak tvangsekteskap. Norske myndigheter må tydelig vise at den som gjennom å utøve autoritet gjennom trusler eller vold tvinger noen til å gifte seg, skal rettsforfølges i tråd med norsk lov. Dette innebærer at anmeldelser om tvangsekteskap må prioriteres høyt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Tvangsekteskap er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og er forbudt ved lov i Norge. Unge mennesker som trues med eller utsettes for tvangsekteskap synes å øke. Hvorvidt dette skyldes at flere blir utsatt for tvangsekteskap eller flere søker hjelp enn tidligere fordi de vet at det nå er hjelp å få, skal være usagt. Det som imidlertid er avgjørende er at de som søker hjelp for å unngå tvangsekteskap får dette på en god og omsorgsfull måte.
Politiet har i dag ingen spesiell registrering av tvangsekteskapssaker. Straffeloven § 222, andre ledd, omhandler atferd som tvinger noen til å inngå ekteskap. Ved uttrekk av statistikk fra politiets statistikkverktøy omhandler materialet imidlertid også tall fra paragrafens øvrige ledd. Det vil derfor være meget tidkrevende på manuelt vis å komme frem til antall enkeltsaker/anmeldelser med islett av ekteskap inngått på bakgrunn av tvang, frihetsberøvelse, utilbørlig press, trusler eller annen form for vold.
Det er derfor vanskelig å tallfeste hvor mange av sakene som er henlagt. Opplysninger fra politidistriktene tilsier imidlertid at det er relativt få saker som anmeldes etter straffeloven § 222 annet ledd direkte. Dette kan ha mange og kompliserte årsaker, eksempelvis det faktum at det er nære familierelasjoner mellom fornærmede og mistenkte.
Jeg har imidlertid fått opplyst fra Politidirektoratet at det er tatt initiativ overfor "Rådet for elektronisk saksbehandling i politiet og den høyere påtalemyndighet"(RESP) om å legge forholdene til rette for statistikk fra straffeloven § 222 ulike ledd.
De sakene som anmeldes er til dels svært vanskelig å etterforske. Ofte er det ingen ut over fornærmede som ønsker å bidra med opplysninger som kan styrke, eventuelt avkrefte anmeldelsens innhold. Ekteskap inngått som følge av tvang, trusler eller vold, inngås ofte i utlandet. Dette kompliserer etterforskningen ytterligere.
I løpet av de senere årene er det iverksatt flere tiltak for å høyne kompetansen om tvangsekteskap og annen æresrelatert vold i politiet. Det er blant annet gjennomført seminarer for politiets familievoldskoordinatorer. Videre har Oslo politidistrikt innledet et samarbeid med Metropolitan Police i London som har lang erfaring i arbeidet med slike saker.
I november 2004 ble "Kompetanseteam mot tvangsekteskap" opprettet som et prøveprosjekt med representanter fra Utlendingsdirektoratet, Røde Kors, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Oslo politidistrikt. Per 30. mai 2006 hadde teamet behandlet ca. 130 saker/henvendelser om bistand. De fleste sakene omhandler gjennomførte tvangsekteskap eller hjelp i forbindelse med trusler om tvangsekteskap.
Kompetanseteamet er nå besluttet videreført på permanent basis og skal i første rekke være et rådgivende organ i den hensikt å øke kompetansen og drive veiledning mot det øvrige hjelpeapparat. I tillegg skal teamet i noen grad på selvstendig basis være et operativt supplement og yte bistand i konkrete saker.
Kompetanseteamet har utarbeidet en egen "dreiebok" rettet mot både etterforskere og påtale i politiet, som man nå vurderer å tilby landets politidistrikt som et ledd i arbeidet med å heve kunnskapen på fagfeltet.