Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:590 (2006-2007)
Innlevert: 13.02.2007
Sendt: 14.02.2007
Besvart: 20.02.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvordan stiller finansministeren seg til å innføre et skattefradrag for husholdningstjenester, hvor stort mener finansministeren et eventuelt fradrag for slike tjenester burde være, og hvordan mener finansministeren det er hensiktsmessig å avgrense og innrette et slikt fradrag?

Begrunnelse

Holdningen til hjemmeserviceyrket har endret seg, først og fremst hos den yngre generasjonen, som mener dette er et fornuftig tilbud og supplement for å gi de eldre bedre livskvalitet.
I dag er det et betydelig svart tilbud i denne bransjen, og tjenestene tilbys i mange tilfeller til så lave priser at det er ikke mulig å konkurrere dersom man skal drive hvitt. De fleste velger følgelig svart hjelp pga. prisen.
Det omsettes slike tjenester for ca. 3 mrd. kr i Sverige og i Norge anslagsvis 1,5 til 2 mrd. kr. Skattefradrag på husholdningstjenester vil kunne føre til positive samfunnsvirkninger i form av mindre svart arbeid, eldre som lettere får den hjelpen de trenger for å greie seg i det daglige, og i form av avlastning for familier der begge er i jobb.
Finland og Frankrike har gjennomført et slikt fradrag med positive virkninger.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I enkelte europeiske land er det innført ordninger med fradragsrett for husholdningsutgifter. Ordningene varierer fra land til land, både med hensyn til hvilke tjenester som omfattes, og størrelsen på fradraget. Både Frankrike og Finland har i lengre tid hatt ordninger med skattefradrag for husholdningsutgifter. Erfaringer fra disse landene gir en indikasjon på hvilke samfunnsmessige effekter en slik ordning vil ha, og kan således gi momenter til en vurdering av om det bør innføres en lignende ordning i det norske skattesystemet.

Erfaringene fra Frankrike og Finland viser for det første at en ordning med fradragsrett for husholdningsutgifter vil føre til økt etterspørsel etter de tjenester som omfattes av ordningen. Dette betyr et økt press i arbeidsmarkedet i disse sektorene. Dersom det innføres en tilsvarende ordning i Norge, må det forventes at etterspørselen etter tjenester under ordningen vil øke også her.

Videre viser erfaringer fra både Frankrike og Finland at en ordning med fradragsrett for husholdningsutgifter er et mindre målrettet virkemiddel i kampen mot svart arbeid enn det man på forhånd hadde antatt. Erfaringer fra Frankrike viser blant annet at det er mange ulike forhold, og ikke prisen alene, som avgjør husholdningenes valg mellom å kjøpe denne typen tjenester svart eller legalt. Etter min vurdering er det ikke holdepunkter for å anta at en slik ordning vil være mer effektiv i kampen mot svart arbeid her enn det erfaringene fra tilsvarende ordninger i Finland og Frankrike skulle tilsi.

En fradragsordning på linje med den som gjelder i Finland, der det blant annet gis skattefradrag for utgifter til vedlikeholds- og ombyggingskostnader i hjemmet, må dessuten vurderes i lys av at gjeldende skattlegging av investering i bolig allerede er svært gunstig. En slik ordning vil ytterligere favorisere investering i bolig fremfor investering i annen finanskapital, og vil dermed bidra til å øke det sterke presset som allerede eksisterer i dagens boligmarked.

Jeg vil også peke på prinsippet om nøytralitet og likebehandling i skattlegging av ulike næringer, investeringer og spareformer, som innebærer at det ikke bør være særskilte regler som skattefavoriserer enkelte bransjer eller investeringer fremfor andre. Ved å unngå slik favorisering vil den enkelte skattyter få motiv til å investere der kapitalen gir størst mulig avkastning, i stedet for der den gir minst skattebelastning. Dette vil igjen bidra til at ressursene investeres der de er mest lønnsomme og gir høyest verdiskaping for samfunnet.

I tillegg vil jeg understreke at det kun er de som har råd til å kjøpe husholdningstjenester som vil nyte godt av en ordning med skattefradrag for husholdningsutgifter. I mange husholdninger vil det ikke være økonomisk rom for kjøp av slike tjenester, selv med en skatterabatt på 28 pst. på deler av utgiftene. En slik ordning vil med andre ord fortrinnsvis komme de mer ressurssterke i samfunnet til gode.

Som det fremgår ovenfor vil en ordning med fradragsrett for husholdningsutgifter ha samfunnsmessige effekter som vil være svært uheldige i dagens økonomiske situasjon. I tillegg er det grunn til å tro at en slik ordning ikke ville bli et tilstrekkelig målrettet virkemiddel i kampen mot svart arbeid. For den betydelige del av dette tjenesteområdet som allerede er hvitt, vil innføring av fradragsrett bare bety en skattelettelse og et provenytap. Videre kan slik fradragsrett bare forventes å gi en moderat nedgang i den svarte delen av tjenesteområdet.

Samlet sett stiller jeg meg svært skeptisk til å innføre en ordning med skattefradrag for husholdningstjenester.

Provenytapet av å innføre et husholdningsfradrag vil bli betydelig. I svar på spørsmål nr. 334, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 20. oktober 2006, vedrørende statsbudsjettet 2007, drøfter departementet provenytapet av å innføre et såkalt husholdningsfradrag på 9 000 kr, dvs. i tråd med det finske "hushållsavdrag", fra 1. januar 2007.