Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:639 (2006-2007)
Innlevert: 21.02.2007
Sendt: 22.02.2007
Besvart: 01.03.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Det var meningen at selskapsskatten til kommunene skulle gå til den kommunen der arbeidsplassene var lokalisert. På Statoil Mongstad ser det ut til at overskuddet har økt i de årene som er grunnlag for siste års skatteinntekter til kommunene Lindås og Austrheim. Likevel får kommunene ikke økt selskapsskatt.
Kan finansministeren gi en forklaring på dette både generelt og for Statoil Mongstad sitt vedkommende?

Begrunnelse

Kommunenes skatteinntekter fra selskaper har som kjent noen års forsinkelse i forhold til skattesubjektets driftsresultat som er grunnlag for selskapsskatt til kommunen.
Når man ser på årsregnskapene for virksomheten på Mongstad ser man at 2002 var et svakt år for raffineriet, med driftsunderskudd på ca. 400 mill. kr, og samlet driftsoverskudd inklusiv terminal og Vestprosess på 200 mill. kr. 2003 var et bra år med et samlet driftsoverskudd på 1 000 mill. kr.
Denne utviklingen burde gi grunnlag for en kraftig økning av beregnet selskapsskatt og følgelig inntekter til Lindås kommune. Med dette grunnlaget skulle selskapsskatten økt ytterligere i 2007, basert på den gode utviklingen man har hatt på Mongstad i 2004, men dette er ikke tilfellet.
Man kan spørre seg hva det er det som er utgangspunktet når det gjelder Statoil Mongstad.
Statoil Mongstad er jo kun en resultatenhet i Statoil ASA, og ikke noe eget skattesubjekt. Mongstad Refining DA, som eier raffineriet og er der det største overskuddet er generert, er heller ikke et skattesubjekt, men beskattes på eiernes hender.
Det ønskes belyst hvordan og etter hvilke prinsipper skatt på resultatet for Statoil ASA blir fordelt på de aktuelle kommuner, og i så tilfelle om det er resultatet av den landbaserte virksomheten til Statoil, eller om det er totalt (offshore og onshore). Videre hvorvidt dette er avhengig av, eller uavhengig av, reell skatteposisjon for selskapet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble en andel av selskapsskatten tilbakeført til kommunene. Metoden som benyttes for å fordele selskapsskatten mellom kommuner er beskrevet i et høringsnotat sendt fra Kommunaldepartementet til kommunene i oktober 2003. Skatten for hvert foretak fordeles mellom kommuner ut fra hvor arbeidsplassene i foretaket er lokalisert. Fordelingen beregnes ved en kobling av data for skatt og sysselsetting for de foretakene som både inngår i registeret for etterskuddspliktige skattytere og Arbeidsgiverregisteret.
Beregningene tar utgangspunkt i likningen for selskaper på land, der også raffineringsvirksomheten på Mongstad inngår. Beregningene som foretas av Skattedirektoratet i etterkant av likningen hvert år, er meget omfattende og detaljerte.
Datalistene over fordelingsgrunnlaget inneholder opplysninger om det enkelte selskap, der flere av opplysningene er taushetsbelagte etter ligningsloven § 3-13. Det er ingen unntak fra taushetsplikten som gir ligningsmyndighetene adgang til å gi opplysningene videre til kommunene. Det er dermed ikke anledning til å gi kommunene innsynsrett i dette materialet.
Spørsmålet om selskapsskatten skal være en del av kommunenes framtidige inntektsgrunnlag blir nå vurdert av et tverrpolitisk utvalg som skal se nærmere på deler av inntektssystemet for kommunene.