Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:655 (2006-2007)
Innlevert: 23.02.2007
Sendt: 23.02.2007
Besvart: 02.03.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Fødeavdelinger er viktige for lokalsykehus og befolkningen.
Hvilke kriterier mener helse- og omsorgsministeren skal ligge til grunn for å opprettholde små fødeavdelinger?

Begrunnelse

Dagbladet hadde fredag 16. februar 2007 et oppslag fra representanter for "Nasjonalt råd for fødselsomsorg", der fødetilbudet på ulike lokalsykehus ble beskrevet som at "de råtner på rot". Ifølge nevnte representanter synes dagens situasjon i Distrikts-Norge å være basert på nødløsninger som blir permanente på grunn av helsemyndighetenes beslutningsvegring.
Men nødløsninger og omreisende vikarer er ikke dagens situasjon på alle lokale fødeavdelinger. Sørlandet Sykehus i Flekkefjord har med målrettet arbeid full dekning av høyt kvalifisert helsepersonell, bl.a. gynekologer, og man har et samarbeid med barneleger fra Sørlandet Sykehus, Kristiansand.
Sykehuset i Flekkefjord hadde i 2004 372 fødsler fra hele regionen, og mangler dermed noen få fødsler på det "magiske tallet" 400. Det er 10-12 mil til fødeavdelinger i Stavanger og Kristiansand. Gynekologene gir dessuten et omfattende, daglig tilbud til kvinner med ulike kvinnesykdommer. Legevakt, epidural og hastekeisersnitt er tilgjengelig hele døgnet. Jordmorbemanningen er meget stabil.
Det er viktig med helhetstenkning rundt fødetilbudet. Det er uverdig for kvinner å måtte føde under transport (årlig ca. 200 transportfødsler) og jordmortjenesten i kommunene må økes betydelig dersom fødetilbudet reduseres. Nærhet til fødeavdeling er viktig for den fødende og familien. Mange fødeavdelinger opplever nå en ny uro omkring fødetilbudet. Helse- og omsorgsministeren sier hun vil igangsette en ny plan for fødeavdelinger, i nært samarbeid med fagfolk og lokale beslutningstakere.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg er opptatt av, i likhet med representanten Larsen, at gravide og deres familier skal ha trygghet for at de får et kvalitativt godt tilbud uavhengig av hvor i landet de bor. Det innebærer at hver kommune skal tilby god svangerskapsomsorg. Ved de fleste lokalsykehus og som en del av lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene bør det være fødetilbud for lavrisikofødsler. Der avstandene er store bør det være fødestuer utenfor sykehus.

I internasjonal sammenheng har Norge en desentralisert fødselsomsorg. Vi har nær 60 fødeinstitusjoner, hvorav rundt 1/3 har færre enn 500 fødsler i året eller om lag 10 fødsler pr. uke. Jeg legger vekt på å bevare en desentralisert fødselsomsorg, og samtidig organisere det samlede fødetilbudet slik at det oppleves trygt for den som skal føde, dessuten må tilbudet holde en god faglig standard. Jeg støtter representanten Larsen i at dette fungerer bra mange steder. Statens helsetilsyn gjennomførte i 2004 et landsomfattende tilsyn med fødestuer, fødeavdelinger og fødeklinikker i alle landets fem helseregioner, og konkluderte med at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, selv om flere utfordringer gjenstår.

Som lederen for Nasjonalt råd for fødselsomsorgen er inne på i sin kronikk i Dagbladet 16. februar 2007, er det et stort problem at det til tider er uro knyttet til fødetilbudene. Ikke minst er det uro knyttet til omstillinger av fødetilbudet ved de små lokalsykehusene. Dette skaper uttrygghet hos gravide og fødende. Som ansvarlig statsråd tar jeg dette på største alvor, og har i løpet av det siste året møtt en rekke miljøer - både aksjonsgrupper, fagorganisasjoner og lokalpolitikere - som har satt meg grundig inn i hvordan fødetilbudet oppleves lokalt. Flere av disse miljøene har også redegjort for at samhandlingen mellom den kommunale svangerskapsomsorgen og fødetilbudene i spesialisthelsetjenesten ikke fungerer tilfredsstillende alle steder.

Som representanten Larsen viser til, setter jeg nå i gang et arbeid med en plan for et helhetlig svangerskaps- og fødetilbud. Dette arbeidet tar utgangspunkt i at befolkningen skal ha nærhet til disse tjenestene, slik vi har lagt opp til i Soria Moria-erklæringen, og slik premissene er i Stortingets vedtak om et desentralisert og differensiert fødetilbud. Jeg ønsker en bred prosess der brukere, fagfolk og lokale beslutningstakere inkluderes, og der det stimuleres til nytenkning og modellutvikling for å gi en mer sammenhengende svangerskaps- og fødselsomsorg. Jeg ser det ikke som naturlig å gå inn på kriterier for hvordan tilbudet skal være framover, ut over å vise til de rammer for arbeidet som ligger i tidligere stortingsvedtak og Nasjonal helseplan.

Arbeidsgruppen jeg har nedsatt for å tydeliggjøre lokalsykehusenes oppgaver, vil også ha relevans for fødetilbudet. Samlet sett tar jeg nå grep for å skape ro rundt fødetilbudene og få en desentralisert og helhetlig svangerskaps- og fødselsomsorg.