Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:698 (2006-2007)
Innlevert: 07.03.2007
Sendt: 07.03.2007
Besvart: 14.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): En person er 100 pst. sykemeldt fra sin vanlige, faste jobb. Vedkommende arbeider allikevel full tid for annen arbeidsgiver og begynte med dette samme dag som vedkommende ble sykemeldt. Sykemeldingen gjelder ifølge våre opplysninger psykisk ubalanse og stressreaksjoner. Hovedarbeidsgiver mener det må være feil at han skal betale lønn i arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren faktisk er i arbeid hos annen arbeidsgiver.
Kan statsråden bekrefte at det er mulig og riktig å motta full lønn fra to arbeidsgivere under sykemelding?

Begrunnelse

Saken gjelder en kvinne som arbeider fast i en sjåførskole. Hun er blitt sykemeldt på grunn av psykisk ubalanse og stressreaksjon. Samme dagen som hun ble sykemeldt begynte hun å arbeide som drosjesjåfør, ifølge de opplysninger vi har mottatt. Hun arbeider 100 pst. stilling og får selvfølgelig full lønn for arbeidet. Samtidig mottar hun full lønn fra hovedarbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Det virker fullstendig urimelig å kunne motta dobbel lønn på denne måten, på bakgrunn av en sykemelding. Ifølge NAV-kontoret som hovedarbeidsgiver har kontaktet skal dette være i orden så lenge sykemeldingen er medisinsk begrunnet. Hovedarbeidsgiver oppgir også at NAV-kontoret opplyser at når arbeidsgiverperioden er over vil den sykemeldte bli trukket i lønn tilsvarende trygdeytelsen.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg forstår spørsmålet dit at dette gjelder en person som er 100 pst. sykmeldt fra en fulltidsstilling, og at vedkommende deretter begynner i en ny fulltidsstilling hos en annen arbeidsgiver. Dersom en person etter sykmeldingstidspunktet (eller på sykmeldingstidspunktet) begynner i et nytt arbeidsforhold, skal dette medføre at sykepengene blir gradert eller stoppet. I et tilfelle hvor den sykmeldte begynner 100 pst. i et nytt arbeidsforhold, vil det med andre ord ikke foreligge rett til sykepenger.

Dersom en person blir sykmeldt i et arbeidsforhold som for eksempel krever fysiske ferdigheter (brannmann), forventes det at vedkommende etter noe tid må orientere seg mot annet arbeid med andre krav til faktisk funksjonsevne. Vedkommende vil da kunne få sykepenger i en overgangstid. Hvis derimot vedkommende faktisk begynner i nytt arbeid, vil sykepengene bli gradert eller stoppet.

Det tilfellet som kan virke urimelig for en arbeidsgiver, er når det foreligger to arbeidsforhold før sykmeldingstidspunktet og vedkommende blir delvis sykmeldt. Loven sier ikke noe om hvor restarbeidsevnen skal utnyttes og vedkommende kan selv velge hvilken jobb han vil bli sykmeldt i. Arbeidsgiver i det arbeidsforholdet vedkommende sykmelder seg i, må da betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Det betyr imidlertid ikke at arbeidstaker uten videre vil kunne øke arbeidsinnsatsen hos annen arbeidsgiver uten at det får konsekvenser for beregningen av hvor stor arbeidsinntekt som er falt bort på grunn av sykdom. Formålet med sykepengene setter begrensninger, slik at en vil kunne ta utgangspunkt i den samlede arbeidsinntekten på sykmeldingstidspunktet som et uttrykk for den lønn som kompensasjonen skal beregnes etter. Inntekt fra nytt arbeid som ikke er uforenlig med sykmeldingen vil kunne medføre tilsvarende reduksjon i sykepengene. Hvor arbeidet er uforenlig med den medisinske begrunnelsen for sykmeldingen, vil det kunne undergrave sannsynligheten for arbeidsuførhet i den stillingen man er sykmeldt fra slik at forutsetningene for sykepenger ikke lenger er til stede.

Dersom arbeidsgiver mener at arbeidstager ikke har krav på sykepenger, kan saken bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Den sykmeldte kan klage til NAV og klage og anke til Trygderetten når det gjelder ytelser i trygdeperioden.