Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:701 (2006-2007)
Innlevert: 07.03.2007
Sendt: 08.03.2007
Besvart: 14.03.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Det er svært gledelig at finansministeren, ifølge TV2-nyhetene 3. mars, snur i spørsmålet om beskatning av arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter. Ifølge TV2 vil arbeidstakere ved Moelven Brøttum slippe å betale skatt for arbeidsgiverbetalt massasje. Det er et skritt i riktig retning at arbeidstakere skal slippe ekstra skatt når arbeidsgiver iverksetter slike tiltak for å få ned sykefraværet.
Hvor vil nå finansministeren sette grensen for hva som skal beskattes og hvilke behandlingsutgifter som fritas?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det som fra departementets side ble uttrykt i TV2-nyhetene 3. mars, var følgende:

"Hvis det er slik at du er i en belastet arbeidssituasjon, og arbeidsgiveren bidrar med tjenester som skal avhjelpe den situasjonen, og på den måten få ned sykefraværet, så er det noe som er skattefritt. Og det er positivt at arbeidsgivere faktisk gjør det."

Det er en grensegang mellom skattefrie arbeidsmiljøtiltak og skattepliktige private fordeler, og dette er ikke noen ny problemstilling.

Som skattepliktig inntekt anses i utgangspunktet enhver fordel vunnet ved arbeid. Dette omfatter også naturalytelser, som eksempelvis kan bestå i at arbeidsgiver dekker arbeidstakers kostnader til privat helsebehandling, privat massasje og annen velværebehandling. Når slike ytelser har karakter av å være dekning av et privat forbruk, er det rimelig at arbeidstakeren betaler skatt av fordelen. Man kan derfor ikke på generelt grunnlag anta at massasjebehandling av ansatte kan dekkes av arbeidsgiver uten at skatteplikt oppstår.

Arbeidsgiver har imidlertid et ansvar for å tilrettelegge arbeidssituasjonen og å motvirke belastninger og skader som arbeidet kan forårsake. Tiltak som arbeidsgiver iverksetter med sikte på å avhjelpe problemer som forårsakes av selve arbeidet, er generelt ikke å anse som skattepliktige fordeler for arbeidstakeren.

Bedriftshelsetjeneste og treningsordninger er således på nærmere fastsatte vilkår skattefrie. Forebyggende helseundersøkelse og instruksjon i riktig arbeidsstilling og kroppsbruk, herunder treningsopplegg for yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver, som på profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader, belastningslidelser og sykdom, og som gjennomføres med fysioterapeut eller lignende, er også tiltak som er skattefrie.

Også behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger mv., vil i konkrete tilfelle kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen. Kostnadene til massasje fremstår i så fall ikke som privatutgifter for de aktuelle arbeidstakerne. Da vil heller ikke arbeidsgivers dekning av kostnadene være å anse som en skattepliktig fordel for arbeidstakerne.

Spørsmålet om massasjen i den enkelte sak må anses som en skattepliktig naturalytelse eller som et skattefritt arbeidsmiljøtiltak, er følgelig ikke løst ved at man konstaterer at det dreier seg om arbeidsgiverbetalt massasje. Dette kan fortsatt, avhengig av omstendighetene i det enkelte tilfelle, være skattepliktig eller skattefritt. Spørsmålet må avgjøres konkret av de lokale ligningsmyndigheter, basert på nærmere opplysninger om årsakene til belastningslidelsene som den aktuelle massasjen eventuelt er innrettet mot.