Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:708 (2006-2007)
Innlevert: 08.03.2007
Sendt: 08.03.2007
Besvart: 14.03.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Vil statsråden se på om arbeidet på Senteret for spiseforstyrrelser (SFS) i Rogaland kan brukes som modell for å forbedre lavterskeltilbudet og det forebyggende arbeidet ellers i landet?

Begrunnelse

SFS er et møtested for personer med spiseforstyrrelser og deres pårørende. Stiftelsen er bygget opp på et forpliktende samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, Anorexia/Bulimiaforeningen og Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. Senteret er enestående i landet.
SFS har fast driftsavtale med Helse Stavanger, og søker støtte gjennom Funksjonshemmedes Studieforbund til kurs og grupper. Senteret har 1,8 årsverk og et årlig budsjett på 1,4 mill. kr. Senteret har i alle år måtte leve med stor finansiell usikkerhet ettersom de er avhengig av positive svar på søknader om midler fra år til år. Dette skaper en utrygg situasjon både for ansatte, brukere og pårørende. Senteret har i mange år drevet på sparebluss og står nå i fare for å måtte legge ned dersom det ikke skjer en radikal endring i de økonomiske betingelsene de må leve med. En nedleggelse av SFS vil bety en svært alvorlig og dramatisk situasjon for alle brukerne av senteret. De vil vanskelig kunne få tilvarende hjelp andre steder.
Senteret har vært i drift siden 1994. SFS driver blant annet med råd og veiledning, kurs og grupper for brukere og pårørende, undervisning, temamøter, individuelle samtaler og par-grupper. Forebygging er en meget viktig del av arbeidet. Senteret driver også forebyggende prosjekt i samarbeid med ungdoms- og videregående skoler og helsesøstere i stavanger kommune.
Vi har etter hvert fått et forbedret behandlingstilbud for alvorlig syke pasienter med spiseforstyrrelser. Når det gjelder lavterskeltilbud, dvs. at du kan få et tilbud uten å ha legehenvisning, og forebyggende arbeid har vi en lang vei å gå. Det er svært viktig å forebygge langtidssykdom, og senter av typen SFS i Rogaland hjelper brukere inn i behandling på et tidlig tidspunkt. Man får vurdert type sykdom og alvorlighetsgrad og alvorlig syke brukere/pasienter sluses inn til behandlingsapparatet. Det har en samfunnsøkonomisk effekt i form av både økonomisk besparing, færre sykemeldinger og innleggelser etc.
Senteret har et enormt potensial for ekspansjon. De har kunnskapen og kompetansen, men mangler ressurser. De trenger flere stillinger og ønsker å gi tilbudet helt gratis for brukerne. Med mer ressurser ville de kunne drive ambulert hjelp og rådgivning til familier med spiseforstyrrelser, og dessuten være mer tilgjengelig både på telefon og internett.
For å sikre kvalitet og tilbud over hele landet mener Kristelig Folkeparti det er nødvendig med et nettverk av slike sentre i hver region/fylke. Dette vil føre hjelpen nærmere den som er rammet av spiseforstyrrelser. Hele landet vil nyte godt av at et slikt kompetansemiljø blir bygget opp.
Spiseforstyrrelser kan ses på som en ny folkesykdom i landet vårt. Til tross for dette blir det gjort svært lite forebyggende arbeid. Nylig skrev Bergens Tidene om en ny undersøkelse som viser at fire av ti unge ser på seg selv som lite pene og 80 pst. av jentene ønsker å endre noe på kroppen. Dette kommer fram i en undersøkelse blant 5 000 norske gutter og jenter i alderen 11 til 15 år. Undersøkelsen viser at over halvparten av alle femtenårige jenter slanker seg, eller ønsker å slanke seg. 72 pst. av norske ungjenter ønsker å veie mindre enn de gjør. Dette er dramatiske tall som jeg håper statsråden tar alvorlig.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Beregninger viser at ca. 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 år har en behandlingstrengende anoreksi eller annen form for spiseforstyrrelse. Av disse har ca. 600 pasienter årlig behov for behandling i spesialisthelsetjenesten. Cirka 10-20 pst. av de som utvikler spiseforstyrrelser, er menn. Tilstanden er forholdsvis sjelden hos ungdom under 15-17 år. I få tilfeller forekommer spiseforstyrrelser hos barn helt ned i 11-12-årsalderen. De aller fleste vil ha behov for poliklinisk behandling, mens en liten del med alvorlig sykdom vil ha behov for sykehusinnleggelse. Det gis behandling for spiseforstyrrelser ved alle landets poliklinikker både innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge. Pasienter med mindre alvorlige former for spiseforstyrrelser, behandles av fastleger.

Det er imidlertid også viktig å ha gode lavterskeltilbud. Dette er et generelt mål i arbeidet med å etablere gode lokalbaserte tjenester for personer med psykiske problemer. I denne sammenhengen vil det bl.a. være behov for en velfungerende skolehelsetjeneste. Særlig i videregående skole er dette tilbudet ofte begrenset. Dersom barn og unge skal oppleve tjenesten som et lavterskeltilbud og skolehelsetjenesten skal kunne fange opp barn og unge med spiseproblemer, er det nødvendig med økt fokus. En god skolehelsetjeneste kan bidra til at de som trenger det mest enten får hjelp i kommunehelsetjenesten eller andre kommunale tjenestetilbud, eller henvises til spesialisthelsetjenesten. Som varslet i St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller vil Regjeringen derfor videreutvikle og styrke skolehelsetjenesten. Det skal gjøres en vurdering av situasjonen i dag og hva som bør være kapasitet og innhold i tjenesten framover.

Jeg er meget positiv til at det etableres lokale lavterskeltiltak. Når det gjelder Senter for spiseforstyrrelser (SFS) i Rogaland, er jeg kjent med at senteret nylig har tatt initiativ til en ekstern evaluering. Denne vil vise hvorvidt senteret kan brukes som modell for å forbedre lavterskeltilbudet og det forebyggende arbeidet ellers i landet.