Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:726 (2006-2007)
Innlevert: 09.03.2007
Sendt: 12.03.2007
Besvart: 16.03.2007 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hvilke politiske tiltak mener kunnskapsministeren kan sikre at prisverdige og ideelt motiverte initiativ innenfor skolesektoren som nevnt i denne saken får livets rett?

Begrunnelse

Ifølge Romerikes Blad 12. mars mister 45 skoleelever i Fet kommune et spennende og nyskapende tilbud om idrettsfritidsordning i tilknytning til skole. Hovedgrunnen er at den nåværende regjering har trukket tilbake tillatelsen om privat skoledrift etter friskoleloven, en tillatelse som ble gitt av den forrige regjering sommeren 2005. Dette er med på å frata den lokale initiativtaker, Lillian Ottosen, sin motivasjon til å drive idrettsfritidsordningen. Tilbudet er et utmerket og konkret svar på utfordringen om å stimulere fysisk aktivitet i skolebarns hverdag.
Dette er et konkret eksempel på de vansker som Regjeringens holdning til friskoler skaper for ildsjeler som på et ideelt grunnlag ønsker å utvikle et nyskapende tilbud som et supplement til det offentlige skoletilbudet. Det er ingen motsetning mellom slike initiativ og at det samtidig jobbes bevisst med økt tilrettelegging for fysisk aktivitet også i den offentlige skole både i Fet og i andre kommuner. Når den nye friskoleloven legges fram bør den ikke frata slike initiativ livets rett.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Skolefritidsordningen er regulert i opplæringsloven § 13-7. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby en skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte behov for 1.-7. årstrinn. Kommunen kan etter opplæringsloven § 13-7 syvende ledd benytte private tilbydere til å oppfylle denne plikten. Utgiftene til skolefritidsordningen kan kreves dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene.

Friskoleloven inneholder ingen regulering av eller krav til skolefritidsordningen. Det er ikke foretatt eller foreslått endringer i lovverket som endrer rammevilkårene for private og offentlige skolefritidsordninger etter regjeringsskiftet.

Fysisk aktivitet er og skal være et viktig element i elevenes skolehverdag. I fag- og timefordelingen i grunnskolen (1-10. trinn) har kroppsøving til sammen 706 timer, og bare norsk og matematikk har flere timer med henholdsvis 1 694 og 1 125 timer.

Gjennom å sørge for at elevene på barnetrinnet får flere timer og mer undervisning ønsker Regjeringen å legge til rette for at skolen tilbyr fysisk aktivitet hver dag, jf. Soria Moria-erklæringen.