Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:735 (2006-2007)
Innlevert: 13.03.2007
Sendt: 14.03.2007
Besvart: 20.03.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): En trailersjåfør kan ikke ta med seg tollkvote når han passerer grensen, mens en person på forretningsreise kan ta med kvote hver gang.
Synes ikke finansministeren at også personer i tjeneste om bord i transportmiddel burde kunne få ta med seg kvoten i alle fall én gang i måneden?

Begrunnelse

Ifølge Forskrift om toll- og avgiftsfri innførsel og forenklet fortolling av reisegods § 4 kan ikke personer som er i tjeneste i transportmiddel i internasjonal trafikk innføre den vanlige tollkvoten. Dette er forståelig så lenge man ønsker å opprettholde små innførselskvoter, men man burde i det minste gi dem anledning til å ta med kvoten f.eks. én gang i løpet av hver måned. Dette vil gi en bedre likebehandling i forhold til andre forretningsreisende som ikke er på tjeneste i transportmiddel i internasjonal trafikk, og med dagens IT-systemer burde ikke dette være noe problem å administrere. Dette bør heller ikke utgjøre et veldig stort proveny.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg kan bekrefte at transportpersonell ikke har adgang til å innføre full avgiftsfri kvote ("taxfree") på lik linje med andre yrkesgrupper som reiser mye, jf. forskrift 10. januar 2003 om toll- og avgiftsfri innførsel og forenklet fortolling av reisegods (reisegodsforskriften) § 4 siste ledd. Dette gjelder både yrkessjåfører og mannskap på ferger og fly forutsatt at disse er i tjeneste. Transportpersonell kan kun bringe med seg en begrenset kvote (bl.a. 40 sigaretter og andre ikke alkoholholdige varer med verdi inntil 500 kr).
Begrunnelsen for bestemmelsen er at kvoten historisk og tradisjonelt er ment for turister og at det som hovedregel skal betales avgift på alle varer som innføres til Norge.
Jeg har forståelse for at transportpersonell oppfatter regelverket som urettferdig i forhold til andre yrkesgrupper som reiser mye. Ideelt burde derfor regelverket vært utformet slik at alle yrkesgrupper som reiser mye og passerer grensen ofte i tjeneste skulle behandles likt med transportpersonell. En slik regel lar seg imidlertid vanskelig gjennomføre og praktisere. Ut fra administrative hensyn er det heller ikke ønskelig å etablere en ordning som tillater transportpersonell avgiftsfri kvote, for eksempel én gang i måneden.
Gjeldende regler på dette området ble fastsatt etter en bred høring i 2002/2003. Ved vurderingen av høringsinnspillene før forskriften ble fastsatt, ble også denne problemstillingen vurdert. Jeg kan ikke se at det nå fremkommer nye opplysninger som skulle tilsi endringer her.