Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:740 (2006-2007)
Innlevert: 14.03.2007
Sendt: 15.03.2007
Besvart: 26.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): "[...] klageren (må) finne seg i at hans tro må begrenses i det offentlige rom i Iran." Dette er sitat fra Utlendingsnemndas (UNE) vedtak i en sak som omhandler en konvertitt fra Iran. Dermed innsnevrer norske ulendingsmyndigheter rettighetene beskrevet i art. 18 i Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter til å gjelde kun dersom troen holdes som en privatsak.
Er statsråden komfortabel med å stå ansvarlig for at UNE på denne måten bryter Norges folkerettslige forpliktelser?

Begrunnelse

I den ordinære spørretimen i Stortinget den 15. mars 2006, tok representant Jon Lilletun opp Utlendingsnemndas praksis i forhold til konvertitter som søker asyl i Norge, jf. referat fra debatten. Statsråden sa seg den gangen enig i Lilletuns oppfattelse av at "sjølvsagt skal den som har konvertert, har rett til å delta i ei kyrkje, delta i kyrkjelydslivet, delta på vanleg måte i det ordinære samfunnet". Kristelig Folkeparti stiller seg spørrende til om praksisen i UDI/UNE er i overensstemmelse med dette synet når det i vedtak med avslag argumenteres at klageren må finne seg i at hans tro må begrenses i det offentlig rom i Iran.
Kristelig Folkeparti mener denne praksisen er en innsnevring i forhold til de menneskerettighetskonvensjonene som Norge har ratifisert, og det vises spesielt til art. 18 i Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter hvor det står:

"Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttakelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning."

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som kjent forhindrer utlendingsloven meg fra å gå inn i konkrete enkeltsaker. Jeg vil derfor ikke kommentere den konkrete saken som representanten Tørresdal viser til.

Jeg har heller ikke kjennskap til faktum i saken.

Jeg legger til grunn at UDI og UNE overholder Norges internasjonale forpliktelser i asylsaker, og at personer som søker om asyl i Norge og som har et beskyttelsesbehov i henhold til våre folkerettslige forpliktelser, får den beskyttelsen de har krav på. Dette omfatter bl.a. personer som er vernet mot retur til hjemlandet i henhold til flyktningkonvensjonen.

Flyktning etter flyktningkonvensjonen art. 1 A er blant annet personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse på grunn av religion. Begrepet "forfølgelse" har ikke en entydig avgrensning. Det at en utlending risikerer krenkelse av sine menneskerettigheter i hjemlandet, innebærer ikke uten videre at det foreligger en fare for forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand. Det vises i denne sammenheng til Utlendingslovutvalgets utredning NOU 2004:20 Ny utlendingslov, kapittel 6.2.3.

Det er derfor heller ikke slik at det trenger å utgjøre noe brudd på Norges folkerettslige forpliktelser dersom UDI og UNE avslår en søknad om asyl fra en utlending som risikerer krenkelse av religionsfriheten i hjemlandet. Utlendingslovutvalget har på s. 115 og 116 i sin utredning referert til en kjennelse fra lagmannsretten (2002) som gjaldt spørsmålet om retur av en iransk borger som hadde konvertert til kristendommen. I tilknytning til den konkrete saken uttalte lagmannsretten blant annet at man måtte kunne forutsette at partene begrenset sin misjoneringsvirksomhet til de foreliggende sosiale og kulturelle rammebetingelser, og at det under en slik forutsetning var "relativt lite sannsynlig" at partene ville være utsatt for forfølgelse fra myndighetene.

Det må med andre ord vurderes konkret i den enkelte sak om eventuelle krenkelser av religionsfriheten eller andre menneskerettskrenkelser, innebærer at utlendingen vil bli utsatt for forfølgelse, og dermed ha rett til internasjonal beskyttelse.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar slike vurderinger på en forsvarlig måte som sikrer at praksis er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.