Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:749 (2006-2007)
Innlevert: 15.03.2007
Sendt: 15.03.2007
Besvart: 22.03.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Kjørevegsavgiften på godstransport under 22,5 tonn akseltrykk er fjernet. Skogbruksnæringen og CargoNet har i samarbeid anskaffet vogner til tømmertransport som kan utnytte at Solørbanen fra sommeren 2007 oppgraderes til 25 tonn akseltrykk. Det er stor fare for at denne gevinsten ikke vil kunne utnyttes, grunnet det faktum at kjørevegsavgiften for transporter mellom 22,5 og 25 tonn samtidig er økt kraftig.
Hvorfor vil ikke statsråden snarest endre fritaket til å gjelde godstransport opp til 25 tonn akseltrykk?

Begrunnelse

Statsråden skriver i et svarbrev til Transportbrukernes Fellesorganisasjon den 9.mars då at en endring av kjørevegsavgiften "i tilfelle må vurderes i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2008". Det til tross for at statsråden har mulighet til å komme med et slikt forslag i revidert budsjett i mai. En endring nå vil sikre at miljø- og kostnadsgevinsten ved optimal utnyttelse av jernbanens infrastruktur kan tas ut med en gang Solørbanen er oppgradert til å tåle 25 tonn. Dette er viktig særlig for Østerdalen og skognæringen i denne regionen.
Kjørevegsavgiften beregnes ut i fra den akselvekt man utnytter. Det er nå avgiftsfritak på all transport opp til 22,5 tonn, mens avgiften for transporter mellom 22,5 tonn og 25 tonn er økt fra 1,18 øre pr. bruttotonnkm i 2005 til 1,97 øre pr. bruttotonnkm i 2007, en økning på 66,95 pst.! Beregninger Cargo-Net har gjort viser at dersom en utnytter lastekapasiteten vil det utløse en avgift på 12 kr/fm3 på strekningen Elverum-Halden. Dette er et prohibitivt høyt nivå, særlig i lys av at avgiften enkelt kan unngås.
Det paradoksale i denne situasjonen er derfor at skognæringen kan velge ikke å utnytte Solørbanens nye kapasitet og vognmaterialets maksimale akseltrykk ved bare å utnytte kapasiteten opp til 22,5 tonn.
I stedet for å kjøre tog med 11 vogner med en nyttelast på 792 tonn, vil det fortsette å gå tog med 12 vogner og en nyttelast på 756 tonn. Det betyr at en taper en lasteeffektivisering på 4,7 pst. med de miljø- og kostnadsgevinster som følger av det.
At skognæringen (og andre næringer) kan velge betyr også at staten ikke vil kunne påregne inntekter fra kjørevegsavgift på denne transporten uansett. CargoNet opplyser at det er budsjettert med 20,9 mill. kr i inntekter fra kjørevegsavgift. Dersom dette er et så usannsynlig inntektsanslag som det kan se ut som, er det vanskelig å forstå at ikke statsråden benytter den muligheten revidert budsjett gir til å fjerne denne avgiften.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 ble det besluttet å fjerne kjørevegsavgiften for godstransport med jernbane med aksellast til og med 22,5 tonn fra 1. januar 2006, mens det samtidig ble besluttet å opprettholde kjørevegsavgiften på godstransport med aksellast over 22,5 tonn. Denne ordningen er videreført i statsbudsjettet for 2007. Avgiftssatsen for 2007 er fastsatt til 1,97 øre pr bruttotonnkm og innebærer en økning på 3,7 pst i forhold til 2006 (prisjustering). Det er derfor ikke korrekt å hevde at det har vært en kraftig økning i kjørevegsavgiften på godstransporter med aksellast mellom 22,5 tonn og 25 tonn. Den store økningen på 66,95 pst. som det henvises til i begrunnelsen, framkommer dersom en sammenligner med kjørevegsavgiften på godstransport med aksellast lavere enn 22,5 tonn som galdt fram til og med 2005. Denne ble som opplyst, tatt bort fra og med 1. januar 2006 og er derfor etter min mening ikke relevant å sammenligne med i denne sammenheng.

I vedtatt statsbudsjett for 2007 er det på kap. 4350, post 02 Kjørevegsavgift, budsjettert med 20,9 mill. kr i inntekter fra kjørevegsavgiften, basert på godstrafikk som pr. 1. januar 2007 var tillatt med aksellast over 22,5 tonn. Dette omfatter ikke tømmertransport på Røros- og Solørbanen.

Når det gjelder spørsmålet om snarest mulig å heve avgiftsfritaket på tømmertransport til 25 tonn aksellast, har jeg fått opplyst at tømmertransporten i dag foregår med 22,5 tonn aksellast. I tillegg finnes det en del gamle toakslede vogner som lastes innenfor de normale lastebegrensningene. Jeg har fått opplyst fra Jernbaneverket at Glommen Skog AS i samarbeid med CargoNet AS, planlegger å ta i bruk nye vogner for 25 tonn aksellast. Dette er snakk om to enheter hvor hver enhet er utformet som en toakslet vogn med stor avstand mellom akslene. CargoNet har overfor Jernbaneverket ytret ønske om å få utnyttet kapasiteten maksimalt. I første omgang på Røros- og Solørbanen. Jernbaneverket har på denne bakgrunn vurdert disse vognene og hvordan de belaster jernbanesporet sammenlignet med de mer standardiserte vognene.

Jeg har fått opplyst at Jernbaneverket har konkludert med at avhengig av banenes standard, kan denne vogntypen med stor akselavstand, framføres med 60 km/t som innebærer en hastighetsreduksjon med 20 km/t i forhold til bruk av andre standardiserte vogntyper. Jernbaneverket har pr i dag ikke godt nok grunnlag for å kunne si noe generelt om hvilken betydning denne vogntypen vil ha på sporslitasjen og dermed hvilke kostnader denne vil påføre jernbanesporene sammenlignet med å kjøre ordinære boggivogner med 22,5 tonn aksellast uten hastighetsreduksjoner. Jernbaneverket har foretatt oppgraderinger på bl.a. Rørosbanen og Solørbanen som beløper seg til ca 15 mill. kr slik at disse kan trafikkeres med vogner med 25 tonn aksellast under forutsetning av at de blir pålagt hastighetsreduksjoner. Jernbaneverket har opplyst at CargoNet har vært innforstått med at det vil bli pålagt hastighetsreduksjon ved bruk av de aktuelle vognene og at CargoNet hele tiden har vært innforstått med at valg av vogner med aksellast over 22,5 tonn vil innebære at det vil påløpe kjørevegsavgift. Jernbaneverket regner med at en heving av avgiftsfritaket fra 22,5 tonn til 25 tonn aksellast vil kunne bety et inntektstap for staten på ca. 8,8 mill. kr på årsbasis dersom dagens transport opprettholdes uendret. Da Jernbaneverket i forbindelse med ruteplanprosessen ikke har fått innmeldt søknad fra CargoNet om å få benytte muligheten for økt akseltrykk, er det heller ikke tatt høyde for en mulig avgift fra denne trafikken i statsbudsjettet for 2007 og som grunnlag for statsbudsjettet for 2008.

Da den nye vogntypen ikke er satt inn i trafikk, har heller ikke Jernbaneverket grunnlag for å si noe om de kostnadsmessige konsekvenser for framtidig drifts- og vedlikeholdsbehov ved å kjøre med aksellast på 25 tonn på det berørte jernbanenettet. På denne bakgrunn har Jernbaneverket uttalt at ved en evt. heving av avgiftsfritaket for godstrafikk med aksellast over 22,5 tonn, ønsker Jernbaneverket å innføre muligheten for hastighetsreduksjoner på denne type trafikk for å kunne ha en viss kontroll med drift- og vedlikeholdskostnader på jernbanenettet.

Ut fra de opplysninger jeg har mottatt fra Jernbaneverket, foreligger det pr. i dag ikke godt nok grunnlag for å kunne si noe om de kostnadsmessige konsekvenser for jernbanenettet ved å foreslå en heving av avgiftsfritaket for godstrafikk fra 22,5 tonn til 25 tonn. Før jeg kan ta stilling til dette, må det foreligge kostnadstall som grunnlag for å tillate bruk av aksellast på 25 tonn på jernbanestrekninger hvor Jernbaneverket bl.a. ut fra sikkerhetsmessige hensyn, finner dette forsvarlig.