Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:753 (2006-2007)
Innlevert: 15.03.2007
Sendt: 15.03.2007
Besvart: 22.03.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Hvor stor er veiishøvelkapasiteten på riksveg 3 i Hedmark, og ser statsråden at denne med fordel kunne vært vesentlig økt for å få en jevnere og dermed mer trafikksikker vei?

Begrunnelse

På riksveg 3 i Hedmark har det vært mange ulykker i vinter. Manglende vintervedlikehold har fått skylden samt at kjøretøy og sjåfører også må ta sin del. Det som derimot ikke har blitt nevnt så mye, er den reelle mangel på vinterveihøvling. Det har bygget seg opp kanter og spor som ikke snøplogen kan fjerne og som dermed skaper trafikkfarlige situasjoner. Det kan virke som bruk av veihøvel har blitt mindre prioritet og dermed vanskeligere å utføre et godt vintervedlikehold.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Riksveg 3 passerer gjennom tre ulike funksjonskontraktsområder i Hedmark. I slike kontrakter stilles i hovedsak krav til resultatet på vegen i henhold til egne standardkrav for riks- og fylkesvegene. Det er et viktig prinsipp i disse kontraktene at entreprenørene selv skal finne fram til konkurransedyktige metoder og utstyr for å tilfredsstille standardkravene til resultatet på vegen slik det kreves i kontraktene.

I forkant av hver vintersesong skal entreprenørene som en del av sitt kvalitetssystem, utarbeide en spesifisert vinterplan. Denne skal forelegges byggherren til orientering i god tid før den enkelte vintersesong. I denne planen fremgår blant annet hvordan beredskapen er organisert og bemannet, samt hvilke metoder og utstyr entreprenøren legger opp til å bruke den kommende vintersesong. Den foreliggende vinterplan inngår i byggherrens grunnlag for planlegging av sin kontrollvirksomhet.

Utviklingen har vist at brøyteutstyret for en stor del i dag kan erstatte en utstrakt bruk av veghøvel i vinterdriften. Brøytebilene som benyttes på riksveg 3 er utstyrt med underliggende skjær og i mange tilfeller også sideplog. Dette utstyret bidrar til at vegbanen blir høvlet ved hver brøytetur slik at kravene til snø- og issåle blir overholdt til enhver tid. I tillegg opprettholdes effektiv vegbredde, noe som er viktig på en ellers for smal veg. Bare under spesielle forhold benyttes veghøvel.

Den høye andelen tungtrafikk medfører også en betydelig slitasje og deformasjoner på vegdekket. En begrenset prioritering av midler fra forrige regjering til dekkevedlikehold har medvirket til at den relativt lange strekningen har store utfordringer i forhold til ujevn og sporet vegbane. Slike forhold påvirker i stor grad trafikantenes oppfattelse av vinterdriften. De klager på sporet veg som Statens vegvesen har mottatt gjennom vinteren, kan derfor til dels henføres til ujevnt og sporet dekke.

Det har vært spesielt stor oppmerksomhet omkring riksveg 3 denne vinteren, både gjennom media og direkte klager fra trafikantene. Hovedtyngden av disse klagene har gått på friksjonsforholdene. Det har i perioder vært svært utfordrende å kontinuerlig holde en tilfredsstillende friksjon under de svært skiftende værforhold i vinter, særlig den første del av denne vinteren. Byggherren har gjennom sin kontrollvirksomhet imidlertid ikke funnet at kontraktens krav til friksjon og tiltakstider ikke har vært overholdt.

Riksveg 3 har en spesielt høy andel tungtrafikk. Dette gir utfordringer i forhold til den vegstandarden som tilbys på strekningen. Vegen er på lange strekninger underdimensjonert i forhold til den trafikken som går her. Dette innebærer at tungtrafikken i mange tilfeller må bruke vegskulder som vegbane når de møtes på de smaleste partiene. Spesielt på vinterføre er dette en stor utfordring både for trafikantene og for de som utfører vinterdriften. Samferdselsdepartementet er godt kjent med situasjonen på rv 3 og viser i den forbindelse til omtale i budsjettproposisjonen for 2007:

"Departementet viser til breddeutvidingsprosjektet som er gjennomført i Hedmark på strekningen Hovda bru-Fjell i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har ikke prioritert ytterligere tiltak på rv 3 i fylket i inneværende planperiode. Departementet vil vurdere hvorvidt det likevel er rom for å gå videre med breddeutvidelse, i den grad det blir innsparinger på de prioriterte stamvegstrekningene i fylket."

Jeg vil avslutningsvis fremheve viktigheten av at funksjonskontraktenes utforming, og etatens oppfølging av disse, fungerer tilfredsstillende. Jeg vil i den anledning vise til mine svar på spørsmål nr. 724 og 729 til skriftlig besvarelse.