Svar
Karita Bekkemellem: Spørsmålet ble overført fra arbeids- og inkluderingsministeren.
I Soria Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger, blant annet ved å se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende til å kombinere yrkesaktivitet med småbarnsomsorg. Spørsmålet om å styrke selvstendig næringsdrivendes rettigheter er altså en sak regjeringen stiller seg bak. Det er imidlertid så langt ikke konkludert med når og hvordan regjeringen vil legge fram forslag til bedrede ordninger for denne gruppen.
Når det gjelder nærmere vurderinger av hvilke ordninger som bør endres til fordel for selvstendig næringsdrivende, viser jeg til mine kommentarer til Dokument nr. 8:113 (2005-2006) i brev 30. oktober 2006 til arbeids- og sosialkomiteen. Brevet følger vedlagt.
Vedlegg til svar:
Brev fra statsråd Karita Bekkemellem til Stortingets arbeids- og sosialkomiteen
Referanse: 200604482-/ESHS
Datert 30. oktober 2006
Dokument nr. 8:113 (2005-2006)
Jeg viser til brev 10. oktober 2006 fra arbeids- og sosialkomiteen til arbeids- og inkluderingsministeren. Etter avtale vil brevet bli besvart av undertegnede, i samråd med AID.
Stortingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Olemic Thommessen har i Dokument nr. 8:113 (2005-2006) fremmet privat forslag om å likestille bestemmelser om trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere.
Nedenfor følger mine vurderinger av forslagene. Jeg har mottatt innspill fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for så vidt gjelder forslagene om endringer i regelverket for sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger.
1. Vurdering av forslagene om å styrke selvstendig næringsdrivendes rettigheter
Spørsmålet om å styrke selvstendig næringsdrivendes rettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn har lenge stått på den politiske dagsorden. Flere små og mellomstore bedrifter er viktig for både sysselsetting og verdiskaping. Bedre muligheter til å kombinere yrkesaktivitet og omsorg er ett av flere mulige tiltak som kan bidra til at flere kvinner etablerer egen virksomhet. Et overordnet mål er dessuten å opprettholde høy fruktbarhetsrate. Gode familiepolitiske ordninger er viktige for både fedres og mødres mulighet til å ivareta barns omsorgsbehov og til å fordele ansvaret seg i mellom.
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2002-2003) om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende, ba komiteens flertall Regjeringen vurdere om reglene bør endres slik at selvstendig næringsdrivende gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødselspenger. Bondevik - regjeringen foreslo ingen endringer i dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende. Barne- og familiedepartementet sendte imidlertid ut et høringsnotat i 2005 der ulike endringsmuligheter ble vurdert. I dette notatet ble det gitt gode grunner til støtte for at selvstendige skal ha rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger og pleie- og opplæringspenger uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet.
I Soria Moria-erklæringen fremgår at Regjeringen vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger, blant annet ved å se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende til å kombinere yrkeskarriere med småbarnsomsorg. Spørsmålet om å styrke selvstendig næringsdrivendes rettigheter er altså en sak regjeringen stiller seg bak. Det er så langt ikke konkludert når og hvordan regjeringen vil legge fram forslag til bedrede ordninger for selvstendig næringsdrivende.
Det er imidlertid noe ulike vurderinger av hvilke ordninger som bør endres til fordel for selvstendig næringsdrivende. Jeg har i den forbindelse merket meg at forslaget fra representantene Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Olemic Thommessen inkluderer endringsforslag som ble frarådet i Barne- og familiedepartementets høringsnotat fra 2005.
100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger
Når det gjelder ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon, er jeg enig i at det er gode argumenter til støtte for at dekningsgraden bør være 100 pst. (inntil 6 G) uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet. En slik endring er anslått å gi merutgifter for folketrygden med om lag 122 mill. kroner (2007-kroner).
100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
Et forslag om å øke dekningsgraden for pleie- og opplæringspenger vil komplisere regelverket, men bryter ikke med prinsipielle sider ved sykepengeordningen. Familier som er omfattet av disse stønadsordningene har tunge omsorgsoppgaver, og det er viktig at de har tilstrekkelig økonomi til å mestre en ellers svært vanskelig hverdag. En eventuell heving av dekningsgraden for pleie- og opplæringspenger vil gi merutgifter på anslagsvis 6 mill. kroner (2007-kroner).
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede strategier og tiltak for å kunne kombinere yrkesdeltaking med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere dagens ordninger med pleie- og opplæringspenger. Etter departementets vurdering bør en avvente denne gruppens arbeid før en heving av dekningsgraden for disse ordningene vurderes nærmere. Arbeidsgruppen skal legge frem sin rapport i begynnelsen av 2007.
100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
I Barne- og familiedepartementets høringsnotat fra 2005 ble det frarådet å gi rett til omsorgspenger fra 1. dag for selvstendig næringsdrivende. Det ble vist til at dekning av omsorgspenger i de første 10 dagene inngår, på samme måte som sykepenger i arbeidsgiverperioden, i arbeidsgivers forpliktelse overfor arbeidstaker. Selvstendig næringsdrivende har som sin egen arbeidsgiver, ingen tilsvarende rett. Å gi rett til omsorgspenger i de første ti dagene vil bryte med dette prinsippet. En rett til omsorgspenger i de første ti dagene vil være kostnadskrevende for det offentlige. En alternativ løsning der retten til omsorgspenger inkluderes i tilleggsforsikringen, vil gi en vesentlig økning i forsikringspremien for samtlige medlemmer uavhengig av om de har barn eller ikke. I forbindelse med høringsnotatet ble merutgiftene beregnet. På bakgrunn av disse beregningene anslås forslaget å innebære en merutgift på om lag 210 mill. kroner. De administrative kostnadene vil i tillegg være betydelige uavhengig av om det er trygden eller en forsikringsordning som finansierer ytelsen.
100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
Forslaget kan ses i sammenheng med at arbeidsgivere får refusjon for sykepenger i arbeidsgiverperioden når årsaken til sykefravær er relatert til svangerskapet og omplassering til annet arbeid ikke er mulig. Innføring av en slik ordning for selvstendig næringsdrivende vil komplisere sykepengeordningen ytterligere. En slik endring vil bryte med det grunnleggende prinsippet om at rett til sykepenger er uavhengig av diagnose. Det vil også bryte med prinsippet om at selvstendig næringsdrivende er sine egne arbeidsgivere. En slik rett kan heller ikke forbeholdes enmannsforetak. Vilkåret om at tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid ikke er mulig, vil være vanskelig å dokumentere for selvstendig næringsdrivende, fordi disse oftest har større mulighet til å tilpasse arbeidet i forhold til helseplager. Selvstendig næringsdrivende må videre dokumentere sykefravær med legeerklæring. Dette vil innebære at gravide selvstendig næringsdrivende må gå til lege hver gang også ved kortvarige sykefravær dersom de vil kreve sykepenger.
Dersom en selvstendig næringsdrivende har behov for sykepenger ved kortvarig sykefravær, kan vedkommende tegne forsikring fra 1. dag. Det er få næringsdrivende som tegner tilleggsforsikring fra første dag og antallet har gått ned for hvert år siden 1982.
Forslaget om 100 pst. sykepenger under svangerskap er kostnadsberegnet til 25 mill. kroner (2007-kroner) i forhold til alle diagnoser. Med utgangspunkt i svangerskapsrelaterte diagnoser er kostnadene beregnet til 19 mill. kroner (2007-kroner).
2. Vurdering av forslaget om at samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendige økes
Selvstendig næringsdrivende betaler mindre i trygdeavgift enn hva som samlet betales for en arbeidstaker i trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. I høringsnotatet fra Barne- og familiedepartementet i 2005 ble det reist spørsmål ved om styrkede rettigheter bør følges av økt trygdeavgift for selvstendige. Det ble anslått at dette i så fall ville gi en økning i trygdeavgiften i størrelsesorden 0,2 pst. poeng, dvs. fra 7,8 til 8 pst. for næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske samt fra 10,7 til 10,9 pst. for annen næringsinntekt. Av 19 høringsinstanser som uttalte seg om eventuelle endringer i trygdeavgiften, var 8 instanser i ulik grad åpne for en slik korrigering.
Vurdering av eventuelle konsekvenser for trygdeavgiften vil inngå i regjeringens oppfølging av høringssaken.