Skriftlig spørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:916 (2006-2007)
Innlevert: 18.04.2007
Sendt: 19.04.2007
Besvart: 25.04.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Øyvind Halleraker (H)

Spørsmål

Øyvind Halleraker (H): Har statsråden forsikret seg om at vegdirektøren har tatt tak i systemfeilene som er avdekket knyttet til Statens vegvesens arbeidsrutiner?

Begrunnelse

Statens vegvesen konstaterer i en fersk rapport at det ikke er avdekket problemer med andre tunneler i Norge enn de på E18 i Vestfold. Dette refererer seg antakelig til ferdige tunneler, for det er åpenbart ikke bare på E18 i Vestfold det er gjort mangelfulle forundersøkelser. Før påske omtalte Aftenposten, henholdsvis 17. og 18. dennes og 23. mars, anklager mot Statens vegvesen, om dårlige forundersøkelser i forbindelse med Frodeåstunnelen i Tønsberg og raset i Ravneheitunnelen Farsund.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Den eksterne undersøkelsesgruppen etter raset i Hanekleivtunnelen har omtalt de forhold som tas opp i spørsmålet.

Når det gjelder de geologiske forundersøkelsene som var grunnlag for gjennomføringen av Hanekleivtunnelen, sier undersøkelsesgruppen følgende:

"De utførte geologiske forundersøkelsene er vurdert å være tilfredsstillende, og raset kan derfor ikke settes i sammenheng med mangelfulle forundersøkelser."

Nivået på de geologiske forundersøkelser som kreves i forbindelse med planlegging og bygging av vegtunneler i Norge, er styrt gjennom retningslinjer utarbeidet av Statens vegvesen. Disse er basert på erfaringer om hva som er nødvendig nivå på de geologiske forundersøkelsene for å kunne prosjektere og gjennomføre det planlagte tunnelprosjektet på en kontrollert måte. Systemfeil knyttet til geologiske forundersøkelser vil sjelden kunne forklare ras i en permanent sikret tunnel slik bygging og sikring av tunneler blir utført i Norge.

Dette har også undersøkelsesgruppen etter raset i Hanekleivtunnelen vært inne på, og sier følgende:

"Den norske metoden for å bestemme sikring i tunneler kalles ofte "design as you go", eller "aktiv design". Dette innebærer at man vurderer konkret etter hver salve hva som skal gjøres av sikring. Prinsipielt har entreprenøren ansvaret for den umiddelbare sikringen for å ivareta sikkerheten i anleggsfasen (arbeidssikring), mens byggherren har ansvaret for å bestemme sikring med tanke på den permanente bruken av anlegget (permanent sikring). I praksis blir sikringen bestemt som et samarbeid mellom byggherre og entreprenør, og ofte blir arbeidssikringen gjort slik at det ikke er nødvendig med noe supplement som permanent sikring.

Denne metoden krever at byggherren til enhver tid under drivingen har tilgjengelig personell med god bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse. Disse må være til stede etter sprengning/utlasting slik at man får registrert de geologiske forholdene før fjelloverflaten dekkes av sprøytebetong.

Det er et problem at det i de senere år er blitt mer og mer vanlig å legge sprøytebetong ganske raskt etter at utlasting er foretatt, ofte etter en noe overflatisk rensk. Hvis dette skjer før geologen/kontrolløren har registrert/kartlagt, blir det umulig eller vesentlig vanskeligere å få til en god kartlegging. Dette vil vi karakterisere som et bransjeproblem."

Vegdirektøren har satt fokus på dette ved å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra bransjen, representert ved Rådgivende ingeniørers forening (RIF), Maskinentreprenørenes forening (MEF), Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) og Statens vegvesen. Dette er nettopp gjort for å se på aktuelle forbedringstiltak knyttet til planlegging, bygging og drift og vedlikehold av vegtunneler, slik at mulige systemfeil i prosessene skal unngås. Arbeidsgruppen skal rapportere sine anbefalinger innen 31. mai 2007.

I tillegg har Vegdirektoratet satt ned en intern revisjonsgruppe for å gå gjennom saken.

Ut fra dette føler jeg meg trygg på at Vegdirektøren har tatt tak i disse forholdene, og at Statens vegvesen ev. vil gjøre korrigeringer i sine rutiner hvis dette viser seg å være nødvendig, etter at arbeidsgruppen og internrevisjonsgruppen har gitt sine anbefalinger.