Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:947 (2006-2007)
Innlevert: 23.04.2007
Sendt: 23.04.2007
Besvart: 27.04.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Kun én person i Norge lider av muskelsykdommen Pompes sykdom. Behandlingen for sykdommen skal nylig være godkjent av norske myndigheter. Personen det gjelder får behandling ved et sykehus i sitt sykehusområde, men Helse Nord RHF nekter å betale for behandlingen som er svært kostbar. Våre opplysninger går ut på at det koster ca. 4 mill. kr pr. år. RHF-en har et sørge for-ansvar og pasienten har en ubetinget rett til behandling.
Vil statsråden sørge for at det behandlende sykehus får betaling for sine tjenester?

Begrunnelse

Alle norske borgere har rett til behandling når de er syke. RHF-ene har sørge for-ansvaret og kan ikke nekte å gi godkjent behandling når behovet er til stede. I dette tilfellet er det Helgelandssykehuset som behandler pasienten og som må ha rett til å få dekket sine utgifter. Etter de opplysninger vi har mottatt er det vanlig at denne sykdommen behandles ved større sykehus. Det finnes, etter det vi har fått opplyst, 7 personer i hele Norden med denne lidelsen. Vi finner det underlig at Helse-Nord RHF kan nekte Helgelandssykehuset dekning av utgiftene til å behandle denne pasienten som ellers må reise langt/for å kunne få nødvendig behandling.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Helse- og omsorgsdepartementet har vært i kontakt med pasientens regionale helseforetak som opplyser at pasienten er under behandling med legemiddelet Myozyme ved sitt lokale sykehus. Så langt i 2007 er det utlevert Myozyme fra sykehusapotek med en samlet utsalgspris på til sammen 963 000 kr. Legemiddelet fikk markedsføringstillatelse i Norge i september 2006 for langsiktig enzymerstatningsterapi (ERT) hos pasienter med en bekreftet diagnose på Pompes sykdom. Dette er en sjelden genetisk sykdom som fører til mangel på et enzym som bryter ned glukogen. Dette fører til at glukogen hopes opp i ulike deler av kroppen, noe som etter hvert fører til at organer slutter å fungere. Legemiddelutgiftene per pasient per år avhenger av pasientens kroppsvekt. Myozyme gis som infusjonsbehandling på sykehus og kan gi farlige allergiske reaksjoner. Kliniske erfaringer er foreløpig begrensete (inntil 20 måneder), men erfaringer så langt tyder på at behandlingen gir lengre overlevelse sammenlignet med ubehandlete pasienter.
Nye legemidler er viktig for forbedringer i helsetjenesten. Disse er ofte dyrere enn de etablerte legemidlene, og i mange tilfeller et supplement til eksisterende behandling. Kostnadene vil dermed øke totalt sett. I et prioriteringsperspektiv er det viktig at det gjøres en helhetlig vurdering av effekter og kostnader innenfor de ressursrammer Stortinget har stilt til rådighet for de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å lage klarere retningslinjer for innføring av nye behandlingsmetoder og legemidler på sykehusene for å sikre et mest mulig likeverdig tilbud på tvers av helseregioner. Jeg vil her vise til omtalen i Nasjonal helseplan (2007-2010).
Den stadig økende etterspørselen etter helsetjenester og muligheten til å kunne diagnostisere tidligere og dermed behandle flere på en bedre og mer skånsom måte, gir oss også noen utfordringer. Det blir stadig viktigere å prioritere riktig og legge organisatorisk til rette for at faglige og økonomiske ressurser kan unyttes på best mulig måte. Denne regjeringen har derfor nylig opprettet et nytt Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Dette fordi vi trenger et felles kunnskaps- og verdigrunnlag for prioriteringsarbeidet.
Pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten finansieres både gjennom et basistilskudd og aktivitetsbaserte tilskudd. Det er ikke lagt opp til at finansieringen gjennom de aktivitetsbaserte tilskuddene dekker hele kostnaden ved undersøkelse eller behandling. Derimot skal de aktivitetsbaserte tilskuddene sammen med basisbevilgningen legge grunnlag for gjennomføring av kravet til aktivitet. Prioriteringene som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som skal tilbys behandling, skal være uavhengige av de aktivitetsbaserte tilskuddene. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle finansieringssystemet, slik at det er mest mulig tilpasset den medisinsk-teknologiske utviklingen. Det er et sentralt poeng at midlene utbetales til de regionale helseforetakene og ikke det enkelte sykehus. Ved at både basistilskuddet og de aktivitetsbaserte tilskuddene utbetales til de regionale helseforetakene, kan disse korrigere for utslag knyttet til enkeltsykehus og pasientgrupper.
Jeg vil også vise til endringen i finansieringsopplegget for 2006, hvor både denne og også den forrige regjeringen foreslo å redusere stykkprisandelen fra 60 til 40 pst. og øke basisandelen tilsvarende. I denne sammenheng er det et poeng at mindre stykkprisandel og større basisandel isolert sett vil gjøre at sykehusenes økonomi blir mindre avhengige av de aktivitetsavhengige ordningene. Det er viktig å minne om at ISF-systemet har sine begrensninger. Finansieringsordningen må understøtte de politiske målene som er satt for helsetjenesten. Det er sykdommenes alvorlighetsgrad og hva som kan oppnås gjennom behandling som må være styrende for helsetjenestens tilbud.