Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:961 (2006-2007)
Innlevert: 25.04.2007
Sendt: 25.04.2007
Besvart: 02.05.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): En uføretrygdet kvinne i Nord-Norge må reise langt fra hjemmet for å kunne gjennomføre kurs som ledd i en utdannelse, 6 ganger i året. I 14 dager må hun, hver gang, bo borte fra hjemmet. Hun får dekket 157 kr pr. døgn. Dette gjør det for kostbart å gjennomføre utdannelsen. Alle politikere er enige om at det er et mål å få flere uføretrygdede rehabilitert til et yrkesaktivt liv.
Hva mener statsråden kan gjøres for å legge forholdene bedre til rette for at denne kvinnen gjennomfører sin utdannelse og blir yrkesaktiv?

Begrunnelse

Antallet uføretrygdede har vært i sterk økning de siste årene. I Stortinget er alle enige om at det er et mål å få til ordninger som gjør at flere av dem som allerede er uføretrygdede, tidsbegrenset eller permanent, kan komme tilbake i arbeid. Det er også viktig å sette inn tiltak under rehabiliteringsperioden slik at økningen av uføretrygdede kan avta og at flere slipper å gå over på uføreytelser. Utdanning, som er tilpasset den uføres situasjon, er en effektiv vei til et yrkesaktivt liv. Det er derfor svært uheldig hvis den kvinnen som her omtales, og selvfølgelig alle andre i samme situasjon, må avbryte sin utdannelse før hun har gjennomført løpet på grunn av de høye kostnadene ved å måtte bo borte fra hjemmet i perioder, eller ikke starter på opplæringstiltak fordi det medfører store utgifter som ikke kan dekkes inn av en uføreytelse.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Ytelser under yrkesrettet attføring gis i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne få eller beholde høvelig arbeid. Personer som gjennomfører godkjente attføringstiltak, kan i tillegg til livsoppholdsytelsen få attføringsstønad til hel eller delvis dekning av utgifter vedkommende har i forbindelse med gjennomføringen av attføringstiltaket. De fleste av attføringsstønadene gis etter faste satser. Innføringen av slike faste stønadssatser ble gjort for å forenkle saksbehandlingen, samtidig som det var et ønske om å få en bedre ressursoppnåelse.

Personer som må bo borte fra hjemmet under gjennomføringen av attføringstiltaket, kan få en særskilt stønad til dekning av ekstrautgifter til bolig. Stønad til boutgifter gis med et standardbeløp uten behovsprøving. Standardbeløpet fastsettes i årlige budsjettvedtak, og er per i dag 3 300 kr pr. måned. Boutgifter ved midlertidig opphold for å delta på kortvarige samlinger, avlegge eksamen/opptaksprøve mv. dekkes ved at dette standardbeløpet divideres med 21 døgn pr. måned og deretter multipliseres med det antallet døgn det midlertidige oppholdet varer. For tiden utgjør dette 157 kr pr. dag. Dersom det er behov for overnatting i mer enn 14 kalenderdager per måned, gis stønad til boutgifter med full månedssats.

Regjeringen la i høst lagt fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering.

Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang av mål, strategier og virkemidler for å støtte opp under arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid, enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle skal kunne arbeide og delta etter evne. Departementet jobber nå med å følge opp forslagene i stortingsmeldingen.