Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:975 (2006-2007)
Innlevert: 26.04.2007
Sendt: 27.04.2007
Besvart: 07.05.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Kritikken mot miljøforvaltningen har vært sterk fra lokalt hold i det siste. Det synes som om SNO snarere har en strategi på å utkonkurrere lokale kompetansemiljøer enn å spille på lag med de lokale. For bjørnejakt har SNO nå gått til anskaffelse av to valper for å trene dem opp til jakthunder. Dette skjer til tross for at det er lokale jegere som har ferdig opptrente og sertifiserte hunder.
SNOs strategi vekker harme og skyver lokale ressurspersoner fra seg, er dette en strategi statsråden mener er fornuftig?

Begrunnelse

Det har vært mange oppslag i det siste som viser at tilliten til det sentrale miljøbyråkratiet er tynnslitt ute i de lokalmiljøene som blir sterkt påvirket. Dette er sterkt å beklage. I Nationen 14. april under overskriften "Blir jakthund på statens regning", opplyses det at Statens naturoppsyn (SNO) har "kjøpt to hunder av typen østsibirsk laika [...] Samtidig ansettes tre ekstra statlige rovviltjegere". Dette må være en helt meningsløs strategi, men kommer som et resultat av at statsråden har bevilget 2 mill. kr ekstra i år til innsats mot skadegjørende rovvilt.
Miljøforvaltningen sliter sterkt nok med forvaltningen av de store rovdyrene pga. stor usikkerhet og til dels feilinformasjon om bestandsstørrelse, manglende åpenhet og lytting til lokale observasjoner og en generell mangel på evne til å opprette troverdighet lokalt, og bør benytte enhver anledning til å stimulere lokale krefter. Av flere jegere og betrodde enkeltaktører med ansvar på dette området, bl.a. fellingsstyret for rovvilt i Hamar-regionen, får jeg opplyst at risikoen ved å satse på opplæring av en valp er stor. Ingen vet hvordan en valp, selv med god avstamming, vil utvikle seg i forhold til møte med bjørn.
Det er etablert et utdanningstilbud for dette av Hedmark JFF som igjen samarbeidet med Svenske JFF. Når erfaringen derfra viser at 9 av 10 hunder faller ut, så sier det noe om hvor harde kravene er. Desto viktigere er det å spille på de lokale entusiaster og den kompetanse de representerer. Der finner man godt skolerte jegere som besitter hunder som har bevist kvaliteter for et skarpt møte med bjørn. I løpet av de siste 10 år har kun ca. 15 ekvipasjer tilfredsstilt alle krav.
Miljømyndighetene går her glipp av en stor mulighet til å skape allianser og tillit mot sentrale miljøer lokalt. Det er uforståelig at man velger en strategi med sentralt ansatte jegere og egenopplæring av hunder når man har store ressurser å trekke veksler på fra et frivillig og sterkt engasjert miljø man kan stimulere. Miljøvernministeren må på banen i disse sakene for å vise SNO hvordan de oppnår best utnyttelse av sine ressurser. Bruk lokale krefter, konfliktene må dempes, ikke forsterkes ved å overse lokal kompetanse på disse områdene.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Beskatningen av rovvilt skal i utgangspunktet skje gjennom lisensfelling der alminnelige jegere slipper til. Dette skal være hovedvirkemiddelet for uttak av bjørn framover. Samtidig er det behov for mer effektivt uttak av rovvilt som gjør stor akutt skade på bufe eller tamrein. God lokal organisering og solid kunnskap om jaktform og andre særskilte aspekter ved jakt på rovvilt er en forutsetning for å oppnå resultater ved fellingsforsøk. Denne kompetansen bør bygges opp hos lokale fellingslag.

Rovviltnemndene er i vår tildelt midler som kan stilles til rådighet for gjennomføring av et mer systematisk opplæringstilbud, med bistand fra SNO, for å øke kompetansen hos lokale fellingsledere.

I tillegg har jeg styrket Statens naturoppsyn (SNO) for blant annet å kunne øke bistanden til lokale fellingslag i beitesesongen. For å bedre kapasiteten, særlig i forbindelse med situasjoner knyttet til bjørn, er SNO styrket med 2 mill. kr. Dette vil gi SNO mulighet til å knytte til seg flere hundeekvipasjer som kan benyttes ved bistand til lokale fellingslag. Dette er iverksatt på bakgrunn av lokale ønsker om økt bistand fra SNO i konkrete skadefellingssituasjoner, og SNO bidrar med sin kompetanse kun når det er et ønske om dette lokalt. Denne bistanden vil også være et viktig bidrag til kompetanseoverføring mellom SNOs personell og lokale fellingslag.