Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:980 (2006-2007)
Innlevert: 27.04.2007
Sendt: 30.04.2007
Besvart: 08.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Statsminister Jens Stoltenberg har nylig lansert ambisiøse planer for klimakutt i årene fremover. Hensikten er visstnok også å gjøre Norge til et foregangsland i klimapolitikken. Dersom mange andre land vedtar og gjennomfører like strenge tiltak som Norge, vil etterspørselen etter olje og gass bli redusert og prisen falle.
Kan finansministeren gi noen anslag på hvordan Norges olje- og gassinntekter kan bli påvirket dersom Regjeringens ambisjoner og prosentkutt blir gjort gjeldende på verdensbasis?

Begrunnelse

Ifølge statsministeren er planen å øke Kyoto-forpliktelsene til 10 pst. kutt innen 2012, deretter kutte 30 pst. i perioden 2012-2020 og så gjøre Norge såkalt karbonnøytralt innen 2050. Dersom mange nok land følger dette eksemplet, vil etterspørselen etter olje og gass trolig bli sterkt redusert på verdensbasis, noe som igjen vil påvirke prissettingen av olje og gass. Prisen på olje- og gass vil være avgjørende for hvor mye penger som kan overføres til Statens pensjonsfond - Utland i årene fremover. På bakgrunn av dette er det viktig å få vurdert hvor mye disse tiltakene kan påvirke norske olje- og gassinntekter i årene fremover.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Klimaendringene er en av de største miljøutfordringene verdenssamfunnet står overfor. Klimaproblemet er globalt, og løsningen ligger i internasjonalt samarbeid. Fra Norges side vil mye settes inn på å få i stand en ny ambisiøs internasjonal avtale om reduksjoner i klimagassutslipp. Et viktig siktemål med de ambisiøse målene om utslippskutt som statsministeren har lansert, er nettopp å vise vilje til å ta ansvar og til å være et foregangsland i klimapolitikken.
En ambisiøs internasjonal klimapolitikk vil redusere faren for alvorlige skadevirkninger som følge av bl.a. havnivåstigning, forskyvning av temperatursoner og økt innslag av ekstreme værforhold. Samtidig vil norsk økonomi også påvirkes gjennom det ansvar for utslippsreduksjoner Norge påtar seg og gjennom endringer i verdien av norsk eksport og import. Kostnadene ved å overholde en internasjonal utslippsforpliktelse vil dels komme i form av tiltaks- og omstillingskostnader i Norge og dels i form av finansielle kostnader ved kjøp av utslippskvoter i utlandet.
Det knytter seg betydelig usikkerhet til utformingen av en internasjonal klimaavtale og til virkningene på petroleumsprisene og verdien av Norges energieksport. Internasjonale tiltak mot klimagassutslipp, f.eks. gjennom økte avgifter eller bindende utslippskvoter, vil kunne påvirke det globale forbruket av fossile brensler. Lavere etterspørsel og økt skattekile i konsumentlandene vil isolert sett kunne redusere produsentlandenes inntekter fra olje- og gassutvinning. Utviklingen i oljeprisen avhenger imidlertid også av OPEC-landenes reaksjon på en slik endring i markedsforholdene. Dersom OPEC-landene reduserer tilbudet av olje, vil utslaget i produsentprisene dempes.
Dersom tiltakene mot klimaendringer utformes kostnadseffektivt globalt, med bortfall av kullsubsidier og innføring av kvotesystem eller karbongraderte avgifter, vil veksten i verdens totale energietterspørsel dempes. En kostnadseffektiv internasjonal avtale vil bidra til teknologiutvikling, og de fornybare energikildene vil styrke sin konkurranseposisjon i forhold til fossile energibærere. Samtidig vil gass, og i noe mindre grad olje, kunne få en styrket konkurranseposisjon i forhold til kull som gir større CO2-utslipp pr. energienhet. Kostnadene for Norge kan bli betydelig større dersom det iverksettes en mindre effektiv klimaavtale, med mindre sterke tiltak overfor kull enn overfor olje og gass. Norge har dermed en stor egeninteresse av at klimaavtaler utformes kostnadseffektivt og ikke diskriminerer bruken av råolje og naturgass. Samtidig vil verdien av norsk vannkraft øke dersom all bruk av fossile brensler til elektrisitetsproduksjon avgiftsbelegges eller reguleres på annen måte.
Norge skal bidra til utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2. Dersom kostnadene ved å ta i bruk slik teknologi blir lave nok, kan den gi et betydelig bidrag til å redusere utslippene av CO2 uten tilsvarende nedgang i etterspørselen etter fossile energibærere. Dette bidrar til å understreke at virkningen på energiprisene av en ambisiøs internasjonal klimaavtale er svært usikker.
Samlet sett er det grunn til å regne med at en ambisiøs internasjonal klimapolitikk vil føre til at tilbyderne av fossile brensler vil stå overfor lavere etterspørsel og produsentpriser enn uten en slik avtale, mens prisene til konsument vil kunne øke. Størrelsen på utslagene er imidlertid meget usikker. En ren økonomisk vurdering for Norge må også vektlegge at Pensjonsfondets investeringer i verdens produksjonsapparat vil kunne forringes dersom verdenssamfunnet ikke lykkes med å hindre større klimaforstyrrelser, jf. omtale i St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006.