Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:989 (2006-2007)
Innlevert: 30.04.2007
Sendt: 02.05.2007
Besvart: 09.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvilke tiltak jobber Regjeringen med for å hjelpe gjeldsoffer, også når det gjelder skatte- og avgiftskrav, hva har Skattedirektoratets nedsatte arbeidsgruppe kommet med av konklusjoner i sin rapport, og hvilke positive effekter er kommet ut av skoleringsarbeidet for økonomiske rådgivere i kommunene?

Begrunnelse

I Innst. O. nr. 12 (2006-2007) nevnes det i flertallsmerknaden at Regjeringen jobber med tiltak som tar sikte på å hjelpe "vanskeligstilte gjeldsoffer", også når det er skatte- og avgiftskrav som er hovedårsak til problemene. Det vises også til at Skattedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som vil lage en rapport om hvordan man bedre kan imøtekomme skattytere som av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine interesser.
Det opplyses også at det etter initiativ fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2005 er satt i gang et intensivert opplæringsprogram for de økonomiske rådgiverne i kommunene. Arbeidet vil vare ut 2007, og målet er å styrke kompetansen innenfor gjeldsrådgivning.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen arbeider for tiden med flere tiltak for å bedre situasjonen for private husholdninger som opplever gjeldsproblemer. Jeg kan blant annet nevne at Regjeringen for tiden vurderer

- behovet for justeringer i gjeldsordningsloven

- å opprette et "grønt nummer" for gjeldsrammede

- om det bør opprettes et gjeldsregister i Norge

- om det bør innføres frarådningsplikt ved kredittkjøp.

Disse tiltakene er i hovedsak basert på Dokument nr. 8:95 (2005-2006) om tiltak mot fattigdom og gjeldsproblemer.

Når det gjelder gjeldsproblemer knyttet til skatte- og avgiftskrav, har Skattedirektoratet som kjent nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet en rapport om behovet for å bistå vanskeligstilte skattytere, dvs. skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser, herunder å levere selvangivelsen. Årsakene kan blant annet være psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien. Totalt sett er det en begrenset gruppe skattytere som kommer i en slik situasjon, men konsekvensene for den enkelte kan være store.

Arbeidsgruppen har i rapporten kommet med flere forslag til tiltak som kan iverksettes for å avhjelpe situasjonen for disse skattyterne. Blant annet foreslår arbeidsgruppen at

- skatteetaten - for å komme i kontakt med den vanskeligstilte på et tidlig tidspunkt - inngår samarbeidsavtaler med andre instanser, som for eksempel NAV

- det i skatteetaten opprettes egne enheter som skal bistå og behandle saker fra vanskeligstilte skattytere

- det for å sikre samarbeidet mellom ligningskontorene og skatteoppkreverkontorene gis klare retningslinjer for hva slags opplysninger som kan utveksles mellom fastsettings- og innkrevingsmyndighetene

- det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å få endret en uriktig skjønnsligning

- det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å få ettergitt gjeld og komme inn under en gjeldsordning

- det fastsettes en egen sats for forsinkelsesrente når det er manglende evne som er årsaken til at skattegjeld ikke betales.

Vedrørende skoleringsarbeidet for økonomiske rådgivere i kommunene, opplyser Sosial- og helsedirektoratet at det er opprettet en sentral arbeidsgruppe som arbeider med opptrapping av økonomisk rådgivning i kommunene. Et team utgått fra denne arbeidsgruppen har hittil gjennomført grunnkurs i økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning for alle landets kommuner, og en kursrekke med videregående kurs blir etter planen avsluttet i september 2007. Oppfølgingskurs er under planlegging.

Etterfølgende evaluering viser at kursene har gitt deltagerne relevante kunnskaper om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og deltagerne har opplyst at de har fått stort utbytte av kursopplegget. Det er derfor grunn til å tro at prosjektet har medført økt kommunal rådgivningskompetanse i slike saker.

Det er foreløpig ikke undersøkt hvilke positive effekter prosjektet har for brukerne av rådgivningstjenestene. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører imidlertid Statens institutt for forbruksforskning en undersøkelse i alle landets kommuner om omfanget og effekten av utenrettslige gjeldsordninger på sosialkontorene. Rapporten vil etter planen foreligge senest oktober 2007.