Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1018 (2006-2007)
Innlevert: 08.05.2007
Sendt: 09.05.2007
Besvart: 15.05.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Ventetiden for visning av bil/kjøretøy på trafikkstasjonene har ikke gått noe ned, men er nå helt oppe i 6 til 7 ukers ventetid.
Hvilke forskrifter/lover må endres dersom man velger å innføre en ordning med midlertidig skilt/kjennemerke, og hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vil en slik endring medføre?

Begrunnelse

Over lang tid har vi sett at ventetiden for å få vist/godkjent bilen/kjøretøyet på trafikkstasjonen har vært lange og er nå helt opp i 6-7 uker. Senest i fjor stilte undertegnede spørsmål til statsråden om hva hun den gang ville gjøre for å redusere den uholdbare situasjonen dette medførte for de som skulle kjøpe eller selge bil/kjøretøy som måtte vises til trafikkstasjonen/biltilsynet. Den gangen lovet statsråden at man skulle ordne opp i saken, og Regjeringen viste også til at den hadde bevilget noe penger for å sikre at ventetiden skulle reduseres. Dessverre har tiltakene så langt ikke fungert tilfredsstillende og ventetiden er fortsatt like lang. Jeg mener derfor det nå er helt nødvendig å se på andre tiltak som kan redusere ventetiden vesentlig. Jeg mener derfor at statsråden snarest bør ta et initiativ til å innføre en ordning der hvor alle andre formaliteter er i orden, så kan man kunne få utstedt et midlertidig skilt som har gyldighet frem til etter at bilen/kjøretøyet er vist på trafikkstasjonen/biltilsynet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Når det gjelder registrering av nye biler, skjer nå ca. 85 pst. hos bilforhandlerne gjennom Autoreg-systemet og disse trenger ikke møte på trafikkstasjonene.

Vegdirektoratet vurderer også muligheten for å utvide nasjonal typegodkjenningsordning til flere kjøretøykategorier. Dette vil innebære at flere kjøretøy kan registreres av bilforhandler.

En ordning med midlertidig registrering vil ikke være et effektivt og formålstjenlig tiltak for å redusere ventetidsproblematikken ved trafikkstasjonene. En slik ordning vil heller kunne medføre merarbeid for trafikkstasjonene, og den vil innebære et behov for ekstra økonomiske ressurser ved innføringen. I tillegg vil ordningen kunne få uheldige trafikksikkerhetsmessige konsekvenser, og medføre komplikasjoner blant annet i forhold til avgiftsbetaling og førerkortregelverket.

Kjøretøy som ikke er typegodkjent, samt spesialbygde kjøretøy, må fortsatt til godkjenning på en trafikkstasjon. Disse sakene er ofte sterkt knyttet opp mot avgiftssystemet.

I tillegg må bruktimporterte kjøretøy inn til godkjenning. For typegodkjente kjøretøy importert fra EØS-området er det kun snakk om en identitetskontroll før kjøretøyet kan legges inn i registeret. Dette blir gjort for å hindre at stjålne kjøretøy skal kunne registreres i Norge. For andre kjøretøy er det for å kontrollere at de tilfredsstiller gjeldende krav til sikkerhet og miljø. Denne kontrollen er viktig for å unngå at Norge blir en "dumpeplass" for kjøretøy som ikke tilfredsstiller gjeldende krav. Kontrollen er også viktig for å kunne dokumentere nødvendige data for å fastsette riktig avgift.

Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med å redusere ventetidene på trafikkstasjonene, og problemene synes å være størst i østlandsområdet. Vegdirektoratet følger derfor opp disse regionene spesielt med tanke på varige tiltak. I dagens arbeidsmarked har det vært vanskelig å rekruttere kvalifisert personell til tekniske stillinger. Vegdirektoratet arbeider også med denne rekrutteringsproblematikken.

Med henvisning til ovenstående kan jeg ikke tilrå endringer i regelverket som foreslått, men Statens vegvesen iverksetter nødvendige tiltak for å oppnå akseptable ventetider.