Skriftlig spørsmål fra Karin Yrvin (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1030 (2006-2007)
Innlevert: 10.05.2007
Sendt: 10.05.2007
Besvart: 16.05.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Karin Yrvin (A)

Spørsmål

Karin Yrvin (A): Hvilke initiativ vil statsråden ta for å målsette miljøindikatorer, og hvilken tidsfrist vil hun sette for at indikatorene er tatt i bruk i alle kommuner?

Begrunnelse

De fleste norske kommuner mangler sin egen faktaoversikt som raskt kan gi innbyggere og folkevalgte oversikt over vesentlige sider ved den lokale miljøtilstanden. De nødvendige miljøindikatorene er allerede utviklet for Miljøverndepartementet, men ikke målsatt, og de kan enkelt tilpasses også spredtbygde områder.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Norge har etablert et system for nasjonale resultatmål og tilhørende indikatorer (nøkkeltall). Disse er målsatt, både med hensyn til hvilket mål som skal nås og, i mange tilfeller, når de skal nås. Måloppnåelse blir vanligvis vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der siste utgave ble godkjent i statsråd 4. mai 2007.
Mange av disse indikatorene er egnet for kommunalt bruk, og miljøforvaltningen arbeider kontinuerlig for å legge til rette for dette. Det kommunale selvstyret setter likevel grenser for i hvilken grad jeg kan sette tidsfrister for at indikatorene er tatt i bruk i alle kommunene. Samtidig vil jeg si at kommunene er positive til å utvikle miljørapportering gjennom indikatorer og at vi dermed oppnår mye gjennom de samarbeidsfora som eksisterer, ikke minst KOSTRA og nettstedet Miljøstatus i Norge.
For miljøpolitikken, og ikke minst for klimapolitikken, er det av avgjørende betydning for lokalt engasjement og handling at de viktigste miljøindikatorene finnes og gjøres godt kjent, ikke bare på nasjonalt nivå, men også på kommunenivå. Svært mange av disse indikatorene, men ikke alle, foreligger på kommunalt nivå. En del av disse indikatorene er det naturlig at kommunene selv innhenter data for og presenterer, spesielt oppgaver kommunene selv har ansvaret for. Dette gjelder blant annet noe på luftforurensninger, vann- og avløpsrensing, til dels utslipp til vann og hav, innsamling og behandling av husholdningsavfall, herunder gjenvinning og innsats knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner og arealbruk. Vanligvis inngår disse i KOSTRA, (systemet for KOmmuneSTatRApportering).
Det kommunale selvstyret gir kommunene selv ansvaret for hvilke miljødata og miljøindikatorer de setter sammen og publiserer, ut over det som inngår i KOSTRA som stadig utvikles og forbedres. I tillegg sammenstiller eller beregner Statistisk sentralbyrå viktige tall på kommunalt nivå. Dette gjelder for eksempel sentrale data for energiforbruk og utslipp av klimagasser.
Gjennom lov om rett til miljøinformasjon har kommunene og andre offentlige organer plikt til å ha kunnskap og oversiktsinformasjon om miljøet og gjøre den lett tilgjengelig for allmennheten.
Endelig blir flere av databasene i miljøforvaltningen tilrettelagt for kommunalt bruk. Spesielt vil jeg nevne nettstedet miljøstatus.no (drevet av Statens forurensningstilsyn), som er lagt godt til rette for at fylker og kommuner selv kan opprette nettsider for å legge ut og oppdatere miljødata for sitt eget område. Mange fylker har allerede gjort en god jobb her, og kommunene er i ferd med å følge etter.
I St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand konkretiseres en rekke forventninger til kommunenes miljøpolitikk. Som ledd i programmet Livskraftige kommuner har KS blant annet overtatt ansvaret for å drive og videreutvikle kommunemalen i miljostatus.no. Det vil trolig rekruttere flere kommuner til å ta i bruk dette verktøyet. Gjennom Livskraftige kommuner vil det også bli utviklet og tatt i bruk miljøindikatorer slik at kommunene kan sammenligne seg med seg selv og andre kommuner over tid. Dette arbeidet vil bli sett i sammenheng med videreutviklingen av KOSTRA.
For de ti største byene er det i tillegg utviklet miljøindikatorer som i hovedsak dekker de nasjonale resultatmålene. Indikatorene oppdateres jevnlig, og det er et mål å utvide rapporteringen til å omfatte flere byer.
Endelig samarbeider staten med kommunene om å bedre faktagrunnlaget for geografisk informasjon gjennom Norge digitalt, der mange kommuner og fylkeskommuner, så vel som statlige og private virksomheter, deltar.