Skriftlig spørsmål fra Peter N. Myhre (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1088 (2006-2007)
Innlevert: 24.05.2007
Sendt: 25.05.2007
Besvart: 04.06.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Peter N. Myhre (FrP)

Spørsmål

Peter N. Myhre (FrP): Hva vil Regjeringen gjøre for å hindre at den prosentuelle andelen innvandrere i enkelte kommuner blir for høy?

Begrunnelse

I bydelen Søndre Nordstrand i Oslo har nå 41,3 pst. av befolkningen innvandrerbakgrunn. I ytterligere 6 av Oslos bydeler er innvandrerandelen høyere enn 25 pst., og andelen øker raskt i samtlige bydeler. Innvandrerandelen i Oslo er 23 pst. Det bor 123 891 innvandrere i Oslo. Herav er 101 649, eller 18,9 pst., innvandrere med ikkevestlig bakgrunn. Enkelte andre norske kommuner er i samme situasjon. Dette gjelder spesielt større bykommuner og disses omegnskommuner.
Dermed kan man enkelt "regne ut" når flertallet av Oslos innbyggere utgjøres av innvandrere.
Det er sikkert mulig å kritisere både statlige og kommunale myndigheter for ikke å gjøre nok for å integrere innvandrerne i det norske samfunnet. Men vi må slå fast at innvandrerbefolkningen øker raskere enn integreringstiltakene virker. Det er derfor ikke uten grunn at mange er bekymret for at antallet innvandrere blir for høyt i forhold til den etnisk norske befolkningen.
Norge har en liberal innvandringspolitikk. Med en videreføring av denne er det grunn til å anta at antallet innvandrere i Norge vil øke drastisk i årene som kommer, og at den etnisk norske befolkningen kommer i mindretall i Oslo og enkelte andre byer.
Mange innvandrere velger å bosette seg i Oslo og enkelte andre byer, slik at innvandrerprosenten er og vil bli høyere her enn den er på landsbasis.
Det er derfor grunn til å iverksette tiltak som reduserer den samlede innvandringen for en periode fremover.
Dette ikke minst for å la integreringstiltakene virke over tid.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg signerte den 15. mai en revidert samarbeidsavtale med KS om bosetting av flyktninger. KS og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) samarbeider om å velge hvilke kommuner som skal anmodes om å bosette flyktninger. Denne ordningen har sammenheng med prinsippet om at den enkelte kommune skal stå fritt til å bosette flyktninger og selv bestemme hvor mange de vil bosette. Ordningen skal bidra til at den enkelte kommune er godt forberedt til å integrere flyktningene i lokalsamfunnet. Ansvaret for å iverksette integreringspolitikken ligger som kjent i kommunene.

For Oslo er andelen nyankomne med botid under 5 år ca 30 pst av alle innvandrere, og dette er blant de laveste av de 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning i landet. I forhold til det totale antall innvandrere i Oslo er det årlige antallet bosatte flyktninger i Oslo relativt lite. I 2006 mottok Oslo integreringstilskudd for vel 400 førstegangsbosatte flyktninger. I tillegg opplyser Oslo kommune for 2006 å ha registrert vel 100 tilflyttinger av flyktninger som har vært bosatt i andre kommuner.

Arbeidsmarkedets behov påvirker hvor man flytter og bosetter seg. Som for resten av befolkningen, er det en tendens at flyktninger også ofte flytter til sentrale strøk. For å redusere den såkalte sekundærflyttingen og forhindre at bosatte flyktninger flytter, har man i introduksjonsloven regulert at personer som flytter fra sitt introduksjonsprogram til en annen kommune, mister retten til deltakelse. Videre, hvis en person som er avhengig av sosialhjelp flytter fra bosettingskommunen til en ny kommune og søker om sosialhjelp, gis det i regelverket knyttet til sosialtjenesteloven anledning for tilflyttingskommunen å henvise personen tilbake til bosettingskommunen.

Jeg har for øvrig merket meg at Oslo kommune i mange år har arbeidet målrettet med å utvikle et kulturelt mangfold i byen og sett på innvandrerbefolkningen som en ressurs i denne sammenheng.

Representanten Myhre skriver at Norge har en liberal innvandringspolitikk. Underforstått at for mange flyktninger får tillatelse til å bli i Norge. Det er jeg uenig i. I samsvar med Soria Moria-erklæringen fører Regjeringen en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil før sommeren legge frem forslag til en ny utlendingslov, da det er behov for et bedre lov- og regelverk på dette feltet. Da vil også Stortinget få mulighet til å diskutere sentrale sider ved innvandringspolitikken.

Størstedelen av innvandringen til Norge i dag er knyttet opp mot personer som søker arbeid innenfor EØS-området. Jeg vil minne om at SSB i sin analyse av konjunkturtendenser for Norge og utlandet skriver at den økte arbeidsinnvandringen har gjort at den sterke produksjonsveksten har kunnet gå sammen med moderat lønnsvekst og lavt rentenivå. Dagens innvandringspolitikk er således en av forutsetningene for den gode økonomiske situasjon i Norge.

Regjeringen tar utfordringene knyttet til integrering på alvor. Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering viser dette. Integrering skjer i lokalsamfunnene og forutsetter en aktiv inkludering av alle grupper, her ligger en stor utfordring til det lokale politiske lederskapet for å få dette til.