Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1091 (2006-2007)
Innlevert: 25.05.2007
Sendt: 29.05.2007
Besvart: 06.06.2007 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Statsråden har ved flere anledninger henvist til at det blir vanskeligere å nå forskningsmålsettingene når BNP vokser sterkt. Senest kom dette fram i et intervju i Bergens Tidende 24. mai.
Kan statsråden gi en nærmere forklaring på hvorfor det blir vanskeligere når BNP vokser raskt?

Begrunnelse

Norsk økonomi er inne i en kraftig vekstperiode. Landet opplever stabil og sterk vekst i BNP, sysselsettingen øker, arbeidsledigheten går ned og bedrifter over hele landet opplever god lønnsomhet, vekst og stor optimisme. Dette skulle tilsi at næringslivet er inne i en periode der de har ressurser, har overskudd og har evne til å investere for framtiden. Forskning er en viktig investering for framtiden, men forskningsinnsatsen øker ikke nok til å holde tritt med økningen i verdiskapingen. I stedet for å være aktiv på å forklare hvorfor målet for privat forskningsinnsats ikke kan nås, burde handlingsrommet som den økonomiske veksten gir brukes til å rette fokus mot hva slags virkemidler som kan bedre måloppnåelsen.
Heller ikke staten klarer å følge opp med en satsing på forskning som gjør at man holder følge med utviklingen i verdiskapingen. Statens forskningsinnsats har snarere gått noe ned det siste året, målt i prosent av BNP. Dette til tross for at det burde være enklere å prioritere forskning og satsing på framtiden når sysselsettingen øker sterkt og arbeidsledighet synker. Alt skulle tilsi at frihetsgraden til å prioritere det Regjeringen mener er viktigst å satse på, øker.
Derfor må statsråden gi en nærmere forklaring på hvordan en rask vekst i BNP gjør det vanskeligere å nå forskningsmålene.
Denne forklaringen hentyder til at statsråden mener det ville være enklere om veksten var lav eller null. I et slikt lys framstår snarere statsrådens forklaring som en dårlig unnskyldning for at man ikke klarer å prioritere forskningsinnsatsen tilstrekkelig.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Representanten Gunnar Gundersen ber meg gi en nærmere forklaring på hvorfor det blir vanskeligere å nå forskningsmålsettingene når BNP vokser raskt.
Målsettingene det refereres til ble framsatt i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, som la opp til at samlet norsk forskningsinnsats skal heves til 3 pst. av BNP innen 2010, der offentlige kilder skal stå for 1 pst. av BNP og næringslivet og andre kilder for de resterende 2 pst. Stortinget sluttet seg til både vekstmålet og fordelingen i sin behandling av forskningsmeldingen i juni 2005.
Utfordringen med et slikt mål for forskningsinnsatsen er at det er bevegelig. Når BNP vokser, gjør det at målet "flytter seg mens man går". De siste årene har den sterke økningen i oljeprisen medført en meget sterk vekst i BNP. Det betyr at både offentlig og privat forskningsinnsats må vokse langt mer enn tidligere antatt for at forskningsmålene skal kunne nås. Den viktigste begrensende faktor for dette er antall forskere.
For å realisere målet for offentlig forskningsinnsats innen 2010, vil vi i høy grad måtte basere oss på rekruttering av utenlandske forskere. Dersom målet skytes ut til 2020, vil det ifølge et scenario fra forskningsinstituttet NIFU STEP kreve en årlig økning på rundt 400 stipendiatstillinger fram til 2016 dersom hele rekrutteringsbehovet skal dekkes gjennom nasjonal forskerutdanning. Rekruttering fra utlandet er en vesentlig ressurs, men Norge må også ta ansvar for å produsere egne kandidater.
I en tid med sterk vekst i økonomien og mangel på arbeidskraft er kampen om de gode hodene sterk. Tilgangen på gode kandidater, samt kapasiteten ved utdanningsinstitusjonene, i form av veiledere, vitenskapelig utstyr og kontorer, er faktorer som setter grenser for hvor raskt vi kan øke antallet forskere. I tillegg må man ta med i beregningen at det tar 4 til 5 år fra midler til rekrutteringsstillinger bevilges til kandidatene har avlagt doktorgrad. Jeg vil i denne sammenheng også understreke at Regjeringen nylig har besluttet at det skal lages en ny stortingsmelding om rekruttering og forskerutdanning. Jeg tar sikte på å legge denne fram neste vår.
Når det gjelder forskningsintensiteten i næringslivet, må jeg først understreke at dette er noe staten ikke kan gå inn og styre direkte. Det må også sies at næringslivets forskningsinnsats er knyttet til verdiskapingen i næringslivet. Hvis den målte veksten i offentlig sektor eller i oljesektoren er sterkere enn i næringslivet, vil samlet BNP vokse kraftig og næringslivets forskning som andel av BNP falle. Forskningsinnsatsen kan likevel være uendret eller øke i forhold til verdiskapingen i næringslivet.
Et tilbakeblikk på utviklingen de siste årene illustrerer dette. Denne store prisøkningen på olje førte til at nominelt BNP vokste med 9,4 pst. til 2004, med 11,5 pst. til 2005 og med 10,7 pst. til 2006 (de to siste er foreløpige tall). Veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge uten offentlig sektor var klart mindre enn dette, og derfor forklarer veksten i oljeprisen en god del av fallet i forskningsintensitet gjennom perioden.
Regjeringen har vist en sterk vilje til å satse på forskning og har styrket de offentlige forskningsbevilgningene med 2,4 mrd. kr siden den tiltrådte, mens den forrige regjeringen styrket bevilgningene med 3,2 mrd. kr i løpet av fire år.