Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1092 (2006-2007)
Innlevert: 25.05.2007
Sendt: 29.05.2007
Besvart: 11.06.2007 av justisminister Knut Storberget

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det har kommet fram flere relativt alvorlige saker i Hedmark i det siste der politiet har henlagt saker med kjent gjerningsperson. I Trysil henla politiet en anmeldelse av underslag med betydelige pengesummer involvert til tross for kjent gjerningsperson. Statsadvokatembetet i Hedmark og Oppland har avvist klage på henleggelsen den 23. april d.å.
Forstår justisministeren at en slik avgjørelse provoserer og har uheldig signaleffekt, og vil han gjøre noe for å endre det som framstår som en uheldig henleggelseskultur i Hedmark?

Begrunnelse

Det har kommet fram saker det siste halvåret fra forskjellige deler av Hedmark der saker med kjent gjerningsmann og klare bevis mot seg, ikke følges opp av politiet og at saken "henlegges etter bevisets stilling". Underslaget ble utført ved "kansellering av kundebonger for å skape overskudd i kassa" som så gikk til privat forbruk. Det foreligger videobevis og flere andre klare indikasjoner i saken.
Beløpet som gjerningspersonen har erklært å ha underslått og dermed skylder bedriften, er på hele 160 000 kr. Politiet har allikevel "henlagt saken etter bevisets stilling". Dette gir da ikke bedriften mulighet til å få rettslig prøvet om deres bevis i saken er gode nok. Signaleffekten ved å henlegge en så alvorlig sak med en slik begrunnelse når gjerningsperson er kjent, er meget uheldig.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.

Vi ønsker å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforskningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi.

Det er en uholdbar situasjon dersom anmeldelser av alvorlig kriminalitet som grove underslag ikke etterforskes grunnet ressurssituasjonen. Det er en justisministers ansvar å påse at politietaten har nødvendige ressurser. Gjennom Regjeringens satsing på politietaten har vi bidratt til å sette politiet i stand til å gjennomføre en hensiktsmessig og grundig etterforsking av mottatte anmeldelser.

Jeg arbeider for å gi gode rammevilkår og oppfylle Soria Moria-erklæringens mål.

I tilleggsproposisjonen høsten 2005, etter at denne regjeringen tiltrådte, plusset vi på nær 90 mill. kr til politiet i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjett, blant annet ble Økokrim styrket med 11 årsverk.

I budsjettet for 2007 videreførte og styrket vi innsatsen mot økonomisk kriminalitet med en økning på 10 mill. kr over Finansdepartementets budsjett for å heve tallet på bistandsrevisorer i politidistriktene.

Antallet elever ved Politihøgskolen er økt til 432 studenter i 2007. Dette gjør vi både fordi vi forventer en stor avgang i årene fremover, men også fordi Regjeringen vil styrke politiet slik at politireformens intensjoner oppfylles.

Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett i år å styrke politiets budsjett med 77 mill. kr, hvorav 25 mill. kr går til politidistriktene utenom Oslo.

Dette kommer i tillegg til de økninger Regjeringen allerede har gjort i forbindelse med 2006- og 2007-budsjettet.

Regjeringen vil ha et nært og sterkt politi. Moelv er et konkret eksempel på at vi finner nye måter å organisere politiet på. Her fikk vi i februar åpnet en politipost som er samlokalisert med det offentlige servicekontoret. Kontoret er et pilotprosjekt for å gjøre folks kontakt med offentlige etater enklere.

Det er påtalemyndigheten som har ansvar for straffesaksbehandlingen. Justisministeren kan ikke gripe inn i enkeltsaker. Dersom påtalemyndigheten i politiet henlegger en sak på basis av en ordinær bevisvurdering etter en gjennomført og god etterforskning, er vi over i en helt annen problemstilling enn ressursproblematikk.

Henleggelseskoden "bevisets stilling" skal benyttes i saker hvor bevissituasjonen ikke gir grunnlag for å utferdige tiltale. Henleggelseskoden innebærer ikke noen gradering av mistanken og anvendes over hele skalaen fra der hvor det så å si ikke er grunnlag for mistanke til de tilfeller hvor en er meget nær å ha en bevissituasjon som gir grunnlag for tiltale. For å reise tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om vedkommendes straffeskyld og om at denne vil kunne bevises for domstolen. Påtalemyndigheten kan ikke reise tiltale for å få en rettslig prøving av om bevisene er gode nok, med mindre den selv er overbevist om at de strenge beviskrav er oppfylt.

Når påtalemyndigheten i politiet henlegger en straffesak, er dette en beslutning som kan påklages til statsadvokaten. Gjennom sin fagledelse har statsadvokatene et ansvar for å sikre at straffesaksbehandlingen i politiet holder et forsvarlig nivå. I siste instans vil det være riksadvokatembetet som må påse at henleggelser er i samsvar med god påtalepraksis.

Jeg må gi til kjenne en sterk interesse i at straffesaksbehandlingen i Hedmark som i andre fylker skal være effektiv og i samsvar med gjeldende direktiver. Ut fra min kunnskap er det imidlertid ikke grunnlag for å si at det er en uheldig henleggelseskultur i fylket, og det foreligger ingen situasjon som tilsier tiltak fra min side.