Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1093 (2006-2007)
Innlevert: 25.05.2007
Sendt: 29.05.2007
Besvart: 05.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Etter at verdens børser hadde utviklet seg negativt over en lengre periode, foreslo Senterpartiet å redusere aksjeandelen i Oljefondet fra 40 til 25 pst. våren 2003, jf. Dokument nr. 8:107 (2002-2003) Både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttrykte da at det var bedre over tid med en tryggere og lavere avkastning, enn å være sterkt eksponert i aksjemarkedet. Etter at dette forslaget ble fremmet og behandlet i Stortinget, har verdens børser hatt en eksepsjonelt god utvikling.
Kan finansministeren anslå hvilke tap en slik endring ville påført norske skattebetalere?

Begrunnelse

Kursutviklingen på aksjer påvirkes både av den økonomiske utvikling og psykologien i markedet. Dersom antallet optimister øker, og dermed antallet pessimister synker, vil dette isolert sett påvirke kursene positivt. Dersom pessimistene derimot øker i volum og antall, vil dette da gi motsatt virkning og dermed påvirke kursene negativt. På bakgrunn av dette kan man hevde at når den "siste" pessimist er blitt optimist, er toppen nådd fordi det ikke er flere pessimister igjen som kan bli optimister og drive kursene videre oppover. Etter at verdens børser har hatt en eventyrlig positiv utvikling de siste fire år, har nå "børspessimistene" i Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti blitt "børsoptimister" og ønsker å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond - Utland, fra 40 til 60 pst.. Dersom "timingen" denne gangen er like dårlig som sist disse to partiene ønsket å endre aksjeandelen i Statens Pensjonsfond - Utland, tilsier dette at verdens børser nå står foran en urolig og negativ utvikling. På bakgrunn av dette ønsker undertegnede å få et konkret anslag på hva norske innbyggere ville tapt dersom feilvurderingen fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å redusere aksjeandelen i 2003 hadde fått flertall.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: For å kunne gi et anslag på hvor mye mindre markedsverdien av Statens Pensjonsfond - Utland ville vært dersom aksjeandelen hadde blitt besluttet redusert i 2003, må en gjøre noen forutsetninger. Dersom en forutsetter at aksjeandelen hadde blitt redusert fra 40 pst. til 25 pst ved utløpet av 2003, at avkastningen av aksje- og renteporteføljen ville blitt uforandret, at fondet hver eneste måned var satt sammen av 25 pst. av aksjeporteføljen og 75 pst. av renteporteføljen og at uttakene fra fondet hadde vært upåvirket, finner en at markedsverdien ville vært på 1 818 mrd. kr ved utløpet av 1. kvartal 2007. Dette er 59 mrd. kr lavere enn hva fondets markedsverdi var ved utløpet av 1. kvartal 2007.

Det er ikke slik at beslutningen om å øke aksjeandelen hviler på de siste årenes positive avkastning. De utførlige analysene som er offentliggjort i forbindelse med fremleggelsen av St.meld. nr. 24 (2006-2007), består av utredninger og tilrådninger fra Norges Bank og Finansdepartementets Strategiråd, i tillegg til departementets egne analyser. Både historisk avkastning i fondets hovedmarkeder siden 1900, og avkastning og risiko basert på begrunnede anslag på forventet avkastning og risiko i neste 15-årsperiode, er analysert. I Norges Banks hovedscenario for neste 15-årsperiode er det lagt til grunn at aksjeporteføljen gir en gjennomsnittlig meravkastning på 2 pst. i forhold til obligasjoner. Analysene viser at det er høy sannsynlighet for at vi om 15-20 år har lyktes med å skape en høyere samlet avkastning enn ellers hvis vi øker aksjeandelen nå.