Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1131 (2006-2007)
Innlevert: 31.05.2007
Sendt: 01.06.2007
Besvart: 11.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil finansministeren ta initiativ til at Norges Bank skal forholde seg til gjeldende forskrift om rentefastsettelsen, og påse at Norges Bank ikke tiltar seg en rolle utenfor forskriften?

Begrunnelse

Norges Bank økte den 30. mai styringsrenten til 4,25 pst. Professor Ragnar Nymoen uttaler i Dagens Næringsliv i dag, den 31. mai, at Norges Bank systematisk overvurderer inflasjonen. Han viser til at Norges Banks prognoser for inflasjonen to år frem i tid har ligget mer enn ett prosentpoeng for høyt i gjennomsnitt de siste årene. Inflasjonsprognosene til Norges Bank er viktige fordi de danner grunnlag for rentepolitikken Norges Bank velger å føre. Når sentralbanksjefen overvurderer inflasjonen, settes samtidig renten høyere enn man burde, i forhold til forskriften.
Undertegnede konstaterer at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges bank, og mener at Norges Bank må bringe sin praksis i samsvar med regelverket. Når Norges Bank helt tydelig velger å legge mer vekt på andre forhold enn inflasjonsmålet, er det viktig at finansministeren påser at Norges Bank bringer sin praksis knyttet til rentefastsettelsen i tråd med forskriften.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Retningslinjene for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift av 29. mars 2001. I tråd med forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det videre at Norges Banks rentesetting skal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten rundt makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon er viktig for en god økonomisk utvikling. Forskriften etablerer en fleksibel inflasjonsstyring for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Det vil ofte være samsvar mellom hensynet til å stabilisere prisstigningen og hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Dersom konflikt oppstår, vil en i skjønnsutøvelsen i pengepolitikken måtte foreta en avveiing mellom disse to hensynene.

Finansdepartementet gir hvert år en vurdering av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i kredittmeldingen. I Kredittmeldinga 2006, som ble lagt fram 30. mars i år, skriver departementet bl.a. følgende om pengepolitikken:

"Den underliggjande prisstiginga i 2006 var låg og vesentleg lågare enn inflasjonsmålet. Den låge inflasjonen var ikkje eit teikn på svak økonomisk utvikling, men i særleg grad eit resultat av prisfall på importerte forbruksvarer og auka konkurranse i ein del produktmarknader. Det synest generelt å vere tillit til inflasjonsmålet. Noregs Bank har anslått at prisstiginga vil kome nær 2,5 prosent frå 2008. I utøvinga av pengepolitikken i 2006 har Noregs Bank måtta vege omsynet til å bringe inflasjonen opp mot 2,5 prosent mot omsynet til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing. Renta har vore låg i lang tid og gitt vekstimpulsar til økonomien. Noregs Bank sette i løpet av 2006 opp styringsrenta med til saman 1,25 prosentpoeng, til 3,50 prosent. Hittil i 2007 er renta auka vidare til 4 prosent. Noregs Bank har anslått at renta framover gradvis vil bli sett opp, til om lag 5 prosent ved utgangen av 2007 og om lag 5,25 prosent ved utgangen av 2008, men anslaga er usikre. Etter ei samla vurdering har departementet ingen vesentlege merknader til Noregs Banks skjønnsutøving i pengepolitikken i 2006."

Norsk økonomi har vokst sterkt i nærmere fire år. Sysselsettingen har økt markert, og arbeidsledigheten er nede på et nivå vi ikke har sett siden en kort periode av annen halvdel av 1980-tallet. Det er utsikter til at veksten i fastlandsøkonomien blir liggende klart over trendveksten også i år. Samtidig ligger prisveksten fortsatt under målet gitt i forskriften for pengepolitikken, særlig som følge av negative prisimpulser fra importerte konsumvarer. Denne utviklingen innebærer utfordringer for Norges Bank i utøvelsen av pengepolitikken.

Norges Bank fastsetter styringsrenten med sikte på å stabilisere inflasjonen nær inflasjonsmålet på mellomlang sikt. Ved utgangen av 2006 var Norges Banks styringsrente 3½ pst. Så langt i år har Norges Bank økt renten videre til 4,25 pst., etter renteøkninger på ¼ prosentpoeng på rentemøtene i januar, mars og mai. Styringsrenten er dermed hevet med i alt 2½ prosentpoeng siden sommeren 2005. I Pengepolitisk rapport 1/07 fra mars uttalte hovedstyret at "Styringsrenten bør ligge i intervallet 4-5 pst. i perioden fram til neste rapport legges fram 27. juni, betinget av at den økonomiske utviklingen blir om lag som anslått". Hovedstyrets vurdering er at renten vil økes gradvis, slik at styret kan vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Norges Banks rentebane i Pengepolitisk rapport indikerer en styringsrente på om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og vel 5¼ pst. ved utgangen av 2008. Norges Bank anslår i rapporten en vekst i KPI nær inflasjonsmålet fra 2008, og at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, tar seg gradvis opp mot 2½ pst. i 2009. Norges Bank vil legge fram ny pengepolitisk rapport i slutten av juni.