Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1148 (2006-2007)
Innlevert: 04.06.2007
Sendt: 05.06.2007
Besvart: 12.06.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Kan statsråden redegjøre for de vurderinger som ligger til grunn for Helse Midt-Norges organisering av ambulanseberedskapen for befolkningen på Salsbruket i Nærøy kommune?

Begrunnelse

Tettstedet Salsbruket i Nærøy kommune hadde frem til 1. april 2007 en ambulansebil på stedet. Fra dette tidspunktet er ambulansen stasjonert i Rørvik i Vikna kommune. Ved dårlig vær kan det være umulig å frakte ambulansen med ferje fra Rørvik til Salsbruket.
Under Samarbeidsregjeringen fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 en forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I forskriften ble det stilt konkrete krav for å styrke ambulansetjenesten, herunder sikre bedre tilgjengelighet ved utrykning.
Det er viktig at befolkningen har trygghet for god tilgjengelighet til ambulansetjenesten. Henvendelser viser at befolkningen på Salsbruket er bekymret for ambulansetilbudet på stedet i lys av nevnte omorganisering.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Ambulansetjenesten er helt sentral i det å skape trygghet for akutt og øyeblikkelig hjelp. I mange skade- og sykdomstilfeller er det avgjørende at behandling starter på et så tidlig tidspunkt som mulig. Derfor er det generelt viktig å redusere tiden fra alarmen går til ambulansepersonell er på stedet - og deretter at pasienten blir brakt raskt til sykehus. AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), som besvarer Nødnummer 113, har fulldigitalisert kart- og flåtestyringssystem med oversikt over alle ambulanser i sitt dekningsområde. AMK er ansvarlig for å sende ut den nærmeste tilgjengelige ambulansen. Dette kan være stedbundne ambulanser, men det kan også være at ambulanser i andre oppdrag når stedet raskere og kan dirigeres dit av AMK.
Behovet for rask og kompetent helsehjelp ligger også til grunn for veiledningen som gis på Nødnummer 113 mens ambulanse rykker ut til stedet. Det samme gjelder skjerpede krav til ambulansepersonell og ambulansetjenesten generelt de senere årene. Både faglig og teknologisk utvikling gjør det nå mulig for ambulansepersonell å sette i gang effektiv behandling som tidligere kun ble gjort på sykehus. Kommunikasjonen mellom ambulanse og sykehus har betydning både for behandling i ambulanse og behandlingen som skjer i sykehusenes akuttmottak. Dessuten kan viktige målinger av for eksempel respirasjon, hjertefrekvens og blodtrykk overføres fra ambulanse til AMK.
Ambulansetjenesten utgjør således en stadig mer sentral del av det norske helsevesen, og kan anses som en desentralisert og integrert del av spesialisthelsetjenesten. Norsk ambulansetjeneste har i dag en aktiv rolle i behandling av pasientene, og bilene er utstyrt med høyteknologisk utstyr. Dette stiller strenge krav til kompetanse og kvalitet.
Helse Nord-Trøndelag har ansvar for ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag. Foretakets styre vedtok 29. mars 2006 (Sak 16/2006 Endret ambulansestruktur i Nærøy og Vikna) å endre stasjonsstrukturen i Ytre Namdal. Argumentene for endringen var flere.
Ambulansedriverne i området opplevde betydelige rekrutteringsproblemer på grunn av løsninger med hjemmevakt, og Arbeidstilsynet legger til grunn at denne typen ordninger blant annet ikke ivaretar hvileplikten som sjåførene skal ha.
Foretaket vurderte den totale ambulansestrukturen i Nærøy og Vikna med vekt på å skape mer attraktive og robuste fagmiljø som tok hensyn til Arbeidstilsynets påpekninger. I denne vurderingen lå tre stasjoner, henholdsvis Rørvik, Kolvereid og Salsbruket. Ved å samle disse til én stasjon ville regionen få et stort ambulansemiljø med tilpassede lokaler og rask reaksjonstid. Ordningen la til grunn tilstedevakt hos personellet. Dette er mer attraktivt og kompetanseutviklende. Vakt på kaserne legger også til rette for at ansattes hvileplikt kan overholdes og er en forutsetning for rask reaksjonstid.
Foretakets administrasjon hadde dialog med de berørte kommunene i utredningsprosessen. Ledelsen i begge kommuner har understøttet at en felles ambulansestasjon er den beste løsningen. Det har imidlertid ikke vært enighet om lokalisering av stasjonen.
I saksutredningen ble det framholdt at det vesentligste motargumentet mot den nye organiseringen var at ambulanseberedskapen på Salsbruket tidvis blir svekket. Ambulansen på Salsbruket har gitt både en beredskapsmessig og følelsesmessig trygghet for rask helsehjelp hos innbyggerne. Det ble likevel innstilt på å samle ambulansetjenesten, fordi prehospital medisin utvikles meget raskt og vil i framtida få enda større betydning enn i dag. I et fylke med så vidt spredt bosetting er det av spesielt stor verdi å ha høy beredskap i det leddet som er nærmest pasientene, og å organisere tjenesten slik at den gir kvalitet og kontinuitet inn i framtida. En felles ambulansestasjon utgjør et relativt stort ambulansemiljø med moderne stasjonsfasiliteter, et attraktivt og utviklende fagmiljø og kort reaksjonstid på to til tre ambulanser til alle døgnets tider.
På dette grunnlaget besluttet styret i Helse Nord-Trøndelag å samle ambulansetjenesten i Nærøy og Vikna til en stasjon. Løsningen krever høyere bemanning på grunn av døgnkontinuerlig tilstedevakt og innebærer en kostnadsøkning på rundt 5 mill. kr.
Ut fra dette grunnlaget konkluderer jeg med at ambulanseberedskapen i den aktuelle regionen er skjerpet gjennom de strukturendringer som er gjort. Helse Nord-Trøndelag har informert at det blir foretatt en planlagt evaluering av ordningen i inneværende år, spesielt med tanke på områder som ligger lengst unna den felles stasjonen. Jeg er ikke kjent med at ambulansetjenesten fungerer utilfredsstillende for Salsbruket i Nærøy kommune, men jeg har bedt om å bli informert om ordningen når evalueringen foreligger.