Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1209 (2006-2007)
Innlevert: 13.06.2007
Sendt: 13.06.2007
Besvart: 20.06.2007 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvor mange har fått og på hvilket nivå har erstatningene etter likestillingsloven ligget på for henholdsvis kvinner og menn, og hvilke hensyn gjør seg på generelt grunnlag særlig gjeldende hvor offentligheten ikke gis innsyn i denne type saker?



Begrunnelse

Vi har i dag en likestillingslov som gir mulighet for erstatning ved forskjellbehandling på grunnlag av kjønn. For å sikre at disse bestemmelsene fungerer etter sin intensjon er det viktig å få innsyn i praktiseringen av reglene. Det er i tillegg slik at det ikke alltid gis innsyn i behandlingen av disse sakene, og det kan på den bakgrunn være interessant på et generelt grunnlag.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Brudd på likestillingslovens forbud mot diskriminering kan gi grunnlag for erstatning og oppreisning, jf. likestillingsloven § 17.
De fleste saker om brudd på likestillingsloven blir brakt inn for og behandlet av Likestillings- og diskrimineringsombudet (tidligere Likestillingsombudet) og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (tidligere Klagenemnda for likestilling). Dette er et lavterskeltilbud med gratis og hurtig behandling. Ombudet og nemnda har imidlertid ikke myndighet til å pålegge den diskriminerende part å betale erstatning. Krav om erstatning må reises for domstolene.
I enkelte av sakene der ombudet har uttalt at det foreligger brudd på likestillingsloven, har dette ført til et forlik mellom partene der den diskriminerende part har ytt den diskriminerte part en økonomisk kompensasjon. Slike utenrettslige forlik registreres ikke, og holdes ofte hemmelig for andre enn partene i saken.
Generelt er det positivt at slike forlik blir allment kjent, da det gir signaler om at diskriminering får konsekvenser. Det er imidlertid en kjensgjerning at hemmelighold kan være en forutsetning for å oppnå et forlik som begge parter ser seg tjent med.
Foruten erstatning oppnådd gjennom forlik, er departementet kjent med et mindre antall saker som er brakt inn for domstolene og som har resultert i erstatning. Dommer er offentlige, men blir ikke alltid publisert. Det finnes derfor i dag ikke noen samlet oversikt over sakene som kan gi et korrekt bilde av gjennomsnittlig erstatningsnivå i diskrimineringssaker fordelt på kjønn.