Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:1217 (2006-2007)
Innlevert: 13.06.2007
Sendt: 14.06.2007
Besvart: 22.06.2007 av justisminister Knut Storberget

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hva er status i forhold til billighetserstatning til krigsbarna (tyskerbarna etter andre verdenskrig), og hvor mange mennesker kan omfattes av begrepet krigsbarna?

Begrunnelse

Det ble reist sak mot staten med krav om økonomisk oppreisning. Dette ble avslått pga. at saken var foreldet. Det ble vedtatt at krigsbarna som søkte erstatning og kunne bevise at de var krigsbarn, skulle få en billighetserstatning begrenset oppad til 200 000 kr, og nedad til 20 000 kr. Det kreves dokumentasjon på lidelser og overgrep fra samfunnet. Det har vært meget vanskelig for krigsbarna å skaffe til veie de bevis som kreves.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Billighetserstatningsordningen er som kjent Stortingets egen vederlagsordning, der enkeltpersoner som er kommet særlig uheldig ut, kan søke om en skjønnsmessig kompensasjon fra staten. Billighetserstatning kan bidra til å gjenopprette verdighet og gi en anerkjennelse av at rettferdighet har skjedd fyllest for de det gjelder. Erstatning gis til de som har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som det er naturlig å sammenlikne med, og ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering uten at det foreligger rettslig grunnlag for erstatningsansvar. Ingen har følgelig noe rettslig krav på en slik erstatning. Billighetserstatning er ment å være en håndsrekning, og den skal ikke ta sikte på å dekke søkers økonomiske tap.

Mange krigsbarn har lidd overlast som følge av at de er krigsbarn. Noen av de overgrepene disse personene har blitt utsatt for, var tidligere ikke omfattet av billighetserstatningsordningen. Dette gjelder overgrep som kan sies å være typiske for krigsbarn, for eksempel at de ble adoptert bort utenom gjeldende regelverk, eller at de har blitt utsatt for mobbing som følge av at de er krigsbarn.

Gjennom St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar, jf. Innst. S. nr. 152 (2004-2005) og Innst. S. nr. 217 (2004-2005) ble billighetserstatningsordningen utvidet slik at det nå også skal innvilges billighetserstatning for forhold som tidligere ikke ville gi grunnlag for billighetserstatning, blant annet for overgrep som var typiske for krigsbarn som nevnt ovenfor.

For å få tilkjent billighetserstatning som krigsbarn er utgangspunktet at en søknad skal sannsynliggjøres både hva angår faktiske forhold og hvilke følger overgrepet har fått for den enkelte. For at det skal kunne tilkjennes erstatning etter den utvidede ordningen for krigsbarn, må det kunne dokumenteres at søkeren er krigsbarn, det vil si at vedkommende er født i årene 1940-46 av norsk mor og far som var soldat for den tyske okkupasjonsmakten, jf. St.meld. nr. 44 (2003-2004).

Mange av overgrepene mot krigsbarn har imidlertid vært av en slik art at de vanskelig lar seg dokumentere. Dette gjelder særlig mobbing. Det har derfor vært nødvendig å lempe på dokumentasjonskravene i forhold til slike søknader. På denne bakgrunn kan det tilkjennes billighetserstatning for krigsbarn på inntil 20 000 kr. basert på søkerens egenerklæring. Dersom det foreligger dokumentasjon for alvorlig skade som følge av at søkeren er krigsbarn, vil det kunne tilkjennes inntil 200 000 kr etter den utvidede billighetserstatningsordningen. Kravet til dokumentasjon må her sees i sammenheng med de krav som stilles til dokumentasjon for billighetserstatning på andre grunnlag. Justissekretariatene, som er sekretariat for Stortingets billighetserstatningsutvalg, vil kunne bistå søker med informasjon om nødvendig dokumentasjon.

Antall krigsbarn født i Norge er anslått til maksimalt 12 000, og ikke alle lever i dag. Det er ikke kartlagt hvor mange som har lidd overlast, og som dermed kan falle inn under ordningen. Ved utgangen av 2006 var det kommet inn 1 229 søknader om billighetserstatning for krigsbarn etter den utvidede ordningen. I 2006 ble det behandlet totalt 585 søknader om billighetserstatning for krigsbarn. 25 søknader ble avslått (4 pst.). 1 449 av sakene (77 pst.) ble det innvilget inntil 20 000 kr. 165 av sakene (11 pst.) ble det innvilget mellom 20 000 og 50 000 kr., i 37 saker (6 pst.) ble det innvilget mellom 50 000 og 100 000, mens det i 9 saker (2 pst.) ble innvilget mellom 100 000 og 150 000 kr. I 2007 (pr. 31. mai 2007) har billighetserstatningsutvalgene avgjort 250 krigsbarnsaker.

Søknader om erstatning for mobbing saksforberedes av justissekretariatene, og saksbehandlingstiden i disse sakene er om lag ett år. Dersom søknaden også omhandler forhold som skal vurderes av andre instanser, er saksbehandlingstiden 18-20 måneder. Søknader om erstatning etter den utvidede ordningen for krigsbarn ble gjort tidsbegrenset på 2 år. Frist for fremsettelse av denne type søknader var satt til 1. juli 2007. Justiskomiteen har imidlertid, i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 Om rettferdsvederlag frå statskassen, anbefalt at den forlenges til 1. januar 2008. Jeg har lagt til grunn at dette er Stortingets ønske og har videreformidlet fristforlengelsen til justissekretariatene.

Frist for å fremsette søknad gjelder kun søknader om erstatning etter den utvidede ordningen. Flere typer av overgrep mot krigsbarn var av en slik karakter at de omfattes av den ordinære billighetserstatningsordningen. Det vil for eksempel være tilfellet for seksuelle overgrep, feilplassering i institusjon, mangelfull skolegang og kritikkverdig opptreden fra personale i barnevernet, i eller utenfor barnehjem. For slike saker er det ingen frist for å fremsette søknad. Billighetserstatning kan i slike saker ytes dersom det anses tilstrekkelig sannsynliggjort at de anførte forhold har funnet sted, og dersom det er sannsynlig at dette har påført søkeren lidelser/tap av et visst omfang. Vurderingen er gjenstand for fri bevisbedømmelse, og avgjørelsen tas på bakgrunn av dokumentene i saken.