Skriftlig spørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1283 (2006-2007)
Innlevert: 20.06.2007
Sendt: 21.06.2007
Besvart: 31.07.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Øyvind Halleraker (H)

Spørsmål

Øyvind Halleraker (H): Hvilke konkrete tiltak planlegger statsråden å gjennomføre for at det fortsatt skal være attraktivt å lande fisk i norske fiskerihavner, og når kan disse ventes gjennomført?

Begrunnelse

I dag har danske havner et fortrinn. De har ikke det norske NOx-regimet, bedre service i havna og dessuten et mer næringsvennlig regelverk:
I Norge kan ikke båten gå fra kai før fisken er veid opp og sluttseddelen signert. Det kan ta tid når båten har 500-600 kasser med konsumfisk.
I tillegg kommer det at i Danmark leveres fangsten med en landingsseddel til en samlesentral som sorterer og veier opp fisken og gjør klar til salg på auksjon. Straks fangsten er på land, kan båten løse fortøyningene og legge kursen mot fiskefeltet igjen. Samlesentralen tar seg av alt papirarbeid og sørger for at fisken blir omsatt og levert til kjøperen. Neste gang båten er i havn, settes den endelige signaturen på sluttseddelen.
I Norge kan man fort bruke dobbelt så lang tid og noen ganger et døgn. Reglene er slik i Norge at en båt ikke kan gå fra kai før sluttseddelen er signert. Det betyr at båten blir liggende helt til betjeningen på fiskemottaket er ferdig med å sortere og veie opp fisken. Skipperen får ikke engang lov til å gå for å bunkre eller losse industrifisken mens mottaket sorterer.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Representanten Halleraker viser til at systemet i Norge er slik at fartøy ikke kan forlate et anlegg før den leverte fangsten er veid og sluttseddelen signert, mens fartøy som leverer i Danmark kan forlate anlegget straks fangsten er levert. Det vises til at man dermed kan bruke mer enn dobbelt så lang tid ved levering i Norge som levering i Danmark.
Jeg vil innledningsvis peke på at en god kontroll med uttaket av fisk er en av de grunnleggende forutsetningene for en ansvarlig forvaltning av ressursene. I Norge utføres ressurskontrollen av Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene. Formålet med ressurskontrollarbeidet er å sikre at det kvantum som blir landet samsvarer med de opplysningene som blir gitt til myndighetene.
Jeg har i hele min periode som fiskeri- og kystminister satt fokus på kampen mot ulovlig fiske og en best mulig ressurskontroll. Dette gjelder ikke bare ulovlig fiske i Barentshavet, men at ressurskontrollen også i Norge skal være så god som mulig. En best mulig ressurskontroll kommer ikke minst næringsaktørene selv til gode.
I Norge landes det hver eneste dag fisk på svært mange anlegg langs hele kysten. Det sier seg selv at det verken er mulig eller ønskelig for myndighetene å være til stede å føre kontroll med alle landinger. Derfor er det viktig at de systemene man har for å gi opplysninger om fangsten er så gode som mulig.
Ved landing av fangst i Norge skal den som leverer og den som mottar fangst fylle ut og signere en landings- eller sluttseddel, der art og kvantum mv skal være utfylt. Denne seddelen skal signeres av begge parter før det leverende fartøyet forlater anlegget. Dette følger av forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk § 6. Kravet til at både fisker og anlegg skal signere på seddelen før fartøyet forlater anlegget, samtidighetskravet, er ett av de grunnleggende elementene i seddelsystemet og ressurskontrollen. Dette skal sikre at det blir oppgitt korrekt kvantum på seddelen, og at kvoteavregningen gjennom det blir korrekt. Videre skal dette kravet sikre at fisker får korrekt oppgjør for levert fangst.
For norske fiskere gjelder disse pliktene også ved landinger i utlandet, men pliktene gjelder ikke for utenlandske landanlegg. Således gjelder kravet om at fisker ikke kan forlate anlegget også for norske fartøy som leverer i utlandet. Jeg er imidlertid gjort kjent med at det er etablert en praksis der fiskere som leverer i Danmark forlater anlegget før fullstendig landingsseddel er utfylt, og statssekretær Vidar Ulriksen har hatt et møte med representanter fra Dalane Næringshage AS om denne saken.
Jeg har forståelse for at man i Dalane har fokus på å få landet mest mulig norskfanget fisk i regionen. Likevel vil jeg understreke at det ikke kan være slik at vi skal endre våre kontrollregler når de synes strengere enn regler for kontroll i andre land. Det avgjørende må være hvilke krav som er nødvendige for å sikre en god norsk ressurskontroll. Som et eksempel har norske kontrollmyndigheter i noen år samarbeidet med EU og Færøyene for å styrke kontrollen med pelagiske landinger. Ofte har norske kontrollregler vært modell for utviking av felles og styrkede kontrollregler.
Kravet til at fartøy ikke får forlate anlegget før seddel er utfylt, er et av de mest sentrale i norsk ressurskontroll, og dersom man skal lempe på det kravet, kan man ikke gjøre det utelukkende for fangst som landes i Dalane. Det vil ha konsekvenser for alle landinger av fangst i Norge.
Som nevnt gjelder landings- og sluttseddelforskriften for norske fartøy også når de leverer i utlandet, slik at det også ved landinger i utlandet skal fylles ut en landingsseddel før fartøyet forlater anlegget. Jeg vil be Fiskeridirektoratet se på praktiseringen av regelverket for så langt det er mulig sikre at norske fartøy må forholde seg til samme plikter enten de leverer i Norge eller utlandet.