Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1289 (2006-2007)
Innlevert: 22.06.2007
Sendt: 22.06.2007
Besvart: 29.06.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): HivNorge står i fare for å måtte nedlegge sin virksomhet fra 1. oktober.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre organisasjonens videre drift, samt sørge for en bredere og mer koordinert tilnærming til de utfordringer som HIV-arbeidet møter i samarbeid med andre berørte departement?

Begrunnelse

Høyre er svært bekymret for en situasjon hvor vi nå ser at ungdoms kunnskap om hvordan ulike kjønnssykdommer smitter er foruroligende lav. Økningen i antallet ungdommer som blir smittet av klamydia er eksempelvis betydelig. Er man smittet av en slik infeksjonssykdom, femdobles risikoen for å bli smittet av HIV. Samtidig ser vi at terskelen for eksperimentering med bruk av narkotika har blitt senket. Kombinasjonen av liten kunnskap om smittemåter, økningen i antallet klamydiasmittede og senket terskel for risikosex ved inntak av narkotika er en tikkende bombe i forhold til en fremtidig økning av antallet nye HIV-diagnoser.
HivNorge er en landsomfattende organisasjon som ivaretar HIV-positives rettigheter og interesser i samfunnet, og som jobber med forebygging av HIV og AIDS. HivNorge tilbyr informasjon og veiledning om HIV og AIDS, veiledning om rettigheter, fadderordning for nydiagnostiserte, HIV-informanter til utadrettet informasjonsarbeid, nettverk og tilbud for HIV-positive og pårørende. En viktig, men ressurskrevende oppgave for organisasjonen er å møte et stadig økende behov for juridisk bistand blant HIV-positive, pårørende, helsepersonell mv. om spørsmål knyttet til f.eks. arbeidsliv, forsikring, taushetspliktsregelverket, smittevernlovgivningen og andre rettighetsspørsmål. Behovet for HIVNorges innsats er betydelig, men organisasjonens nåværende tilbud står i fare for å bli nedlagt fra og med 1. oktober grunnet en utilfredsstillende driftssituasjon. Undertegnede anmoder derfor statsråden umiddelbart om å ta grep om situasjonen, men også klargjøre hvilke roller de ulike aktører på feltet forventes å ha når strategiplanen revideres, herunder at statsråden redegjør for hva myndighetene egentlig vil med HivNorge. Et nærmere samarbeid med andre departementer som f.eks. Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet bør i denne sammenheng vurderes nærmere med sikte på å etablere en bredere og mer koordinert tilnærming til de utfordringer som HIV-arbeidet møter. Det er nå behov for et nasjonalt løft i kampen mot HIV, etter at dette arbeidet har kommet i skyggen av Norges (viktige) internasjonale innsats.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Strategiplanen for forebygging av HIV og seksusuelt overførbare sykdommer Ansvar og omtanke ble lagt frem i desember 2001. Sosial- og helsedirektoratet har fått delegert oppfølgingen og tilskuddsforvaltningen av denne. Direktoratet tildeler midler til dette forebyggingsområdet etter søknad, og HivNorge er blant de største mottakerne av tilskudd. I 2005 var tildelingen til HivNorge 3,47 mill. kr, i 2006 var den 3,72 mill. kr, og i 2007 er den 3, 6 mill. kr, samt samtykke til å omdisponere 170 000 kr i ubrukte midler som organisasjonen har fått tildelt tidligere. For øvrig er departementet kjent med at HivNorge også får noe midler fra annet hold.

Som det fremgår, er ikke tildelingen redusert i 2007 i forhold til 2005 og 2006. Jeg vil berømme HivNorges innsats for de HIV-positive, deres pårørende med flere, og håper at HivNorge kan planlegge sin drift ut i fra de økonomiske rammer som er tildelt organisasjonen.

Når det gjelder "en bredere og mer koordinert tilnærming til de utfordringer som HIV-arbeidet" stiller oss overfor, har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å evaluere dagens strategiplan og tiltakene i denne, herunder innsatsen til de store organisasjonene som mottar midler. På grunnlag av disse evalueringene vil jeg sette i gang arbeid med en ny strategiplan som kan se flere forebyggingsfelt i sammenheng, ikke minst for å møte økt smittepress blant enkelte populasjonsgrupper med stor sårbarhet for HIV.

Når det gjelder seksuell helse, herunder forebygging av HIV og seksuelt overførbare infeksjoner, er hovedstrategier og tiltak ofte sammenfallende i det primærforebyggende arbeidet på andre fagområder, som for eksempel forebygging av uønskete svangerskap og abort. I korte trekk dreier det seg om lett tilgjengelig kunnskap og informasjon, lett tilgjengelige tjenester, lett tilgjengelig prevensjon mv. I dette perspektivet er jeg enig i nytten av å søke samarbeid med andre berørte departementer når ny strategiplan skal utarbeides.