Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1321 (2006-2007)
Innlevert: 29.06.2007
Sendt: 29.06.2007
Besvart: 31.07.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Energiforbruk og klimagassutslipp henger sammen. Det hevdes at verdens utfordring for å skaffe nok energi er større enn de antatte miljø- og klimautfordringene. Den teknologiske utviklingen er viktig for om utslippene vil vokse fortere eller saktere enn de gjør i dag. Energieffektivitet vil derfor være viktig som mål, strategi, virkemiddel og målestokk innenfor miljøpolitikken og derved innenfor samferdsel.
Hvordan vil statsråden innarbeide energieffektivitet i samferdselspolitikkens ulike virkemidler?

Begrunnelse

Ikke minst innenfor samferdselsstatistikk er det på bakgrunn av behovet for energieffektivitet nødvendig å utarbeide nye data for å få en mer korrekt sammenligning, og derved et mer korrekt grunnlag for prioritering, av ulike transportformer innenfor samferdselssektoren. Det vil etter mitt syn være riktig at Samferdselsdepartementet tar initiativ til at slik statistikk utarbeides, og det bør være naturlig og nødvendig at det blir gjort i forbindelse med pågående rullering av Nasjonal transportplan. Men også i sammenheng med oppfølgning av St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk vil en samferdselsstatistikk som fremviser transportsektorens og transportmidlenes energieffektivitet, være avgjørende viktig for å redusere energiforbruk og derved også redusere miljøutslipp. I hovedsak gjelder dette transportmidlenes enkeltvise rammebetingelser (eksempelvis sikre veier med god kapasitet og lav høydeprofil), transportmidlenes relative fordeling innbyrdes innenfor samlet innenlands transportsektor og transportmidlenes energieffektivitet ved bruk (eksempelvis drivstofforbruk pr. bil).
Som en illustrasjon på problemstillingen viser jeg til at bruk av høyhastighetstog er svært energikrevende, slik det er påvist i bl.a. en undersøkelse ved Lancaster-universitetet i Storbritannia av professor Roger Kemp. Han har sett på mulig bruk av høyhastighetstog mellom London og Edinburgh og konkluderer med at supertog med fart på 350 km/t bruker mer energi pr. passasjer enn fly.
Problemstillingen med energieffektivitet illustrerer også at siden klima- og utslipsproblematikk håndteres som en global utfordring, blir det svært villedende dersom energieffektivitet og miljøutslipp utelukkende måles innenfor nasjonale grenser. Også i en slik sammenheng er høyhastighetstog illustrerende. Norge har ikke bygget nye vannkraftverk på lenge. Nesten all tilvekst i elkraft kommer gjennom tilførsel fra et internasjonalt energimarked der også sterkt forurensende kullkraftverk inngår. Dersom energibruk til høyhastighetstog fremstilles som å være uten miljøutslipp, blir det følgelig svært misvisende. På global basis er bare en liten del av energien produsert med vannkraft, mens kull står for 25 pst.
Når Norge er fullstendig integrert i det globale produksjonsapparat for energi, kan vi etter mitt syn ikke trekke ut elementet "vannkraft" og "reservere" for enkelte transportformer som f.eks. høyhastighetstog.
Men den tette sammenhengen mellom energiforbruk og miljøutslipp og den store andelen av miljøutslipp som transportsektoren står for, er det viktig at energieffektivitet fokuseres langt sterkere innenfor samferdselssektorens politikk, mål, strategi og virkemidler. Da må Norge også ha en felles og entydig statistikk som måler energieffektivitet i samferdselssektoren og hos de enkelte transportmidlene. Skal de sektorvise klimahandlingsplaner bli realistisk, og derved troverdig, må derfor energieffektivitet bli et bærende element i en samferdselspolitikk som er sektorsamvirkende med miljøpolitikken.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Bedre energieffektivitet er en viktig strategi i stortingsmeldingen om Norsk klimapolitikk som ble lagt fram 22. juni 2007. Her varsler blant annet Regjeringen at den vil gå igjennom skatte- og avgiftssystemet med sikte på å gjøre endringer for å fremme miljøvennlig atferd, herunder mer effektivt energiforbruk. Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter mot tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter innenfor en provenynøytral ramme.

Innenfor vegtransportsektoren er energieffektiviseringstiltak allerede satt i gang. For nye kjøretøy ble slagvolumkomponenten i engangsavgiften erstattet med en CO2-komponent fra 2007. Dette har resultert i mer energieffektive biler allerede, og gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nyregistrerte biler i perioden januar til mai 2007 var på 157 g/km. I 2006 var gjennomsnittlige utslipp fra nyregistrerte biler 177 g/km.

Det norske bilmarkedet er lite sett i en internasjonal sammenheng, og det er derfor svært viktig at Norge samarbeider med andre land for å påvirke krav til energieffektivitet i kjøretøy. Regjeringen vil at Norge skal vil være en pådriver i det europeiske arbeidet for stadig strengere krav til kjøretøy.

Samferdselsdepartementet har i tillegg en god dialog med den norske bilbransjen for å forbedre energieffektiviteten fra bilparken. Bilbransjen mener det er mulig å få CO2-utslippene ned på gjennomsnittlig 120 g/km fra nye biler innen 2012. Også i dette arbeidet følger vi nøye med på utviklingen i EU. EU-kommisjonen har foreslått å innføre et krav til utslipp fra nye biler på 130 g/km innen 2012, og ytterligere 10 g/km ønskes redusert gjennom effektiviseringstiltak på kjøretøy. Dersom gjennomsnittlige CO2-utslipp pr. nye bil blir redusert til 120 g/km tilsvarer dette en reduksjon på nesten 60 g/km sammenlignet med nivået i 2006. 40-60 gram mindre utslipp pr. km i gjennomsnitt pr. bil gir en utslippsreduksjon i størrelsesorden 1,5-2,5 millioner tonn CO2-ekvivalentar i 2020 sammenlignet med utslippsnivået for bilmodeller fra 2006. En mer energieffektiv bilpark gir dermed store reduksjoner i klimagassutslipp fra transportsektoren.

I tillegg til energieffektiviseringstiltak som reduserer energiforbruket pr. kjøretøy og pr. kjøretøykilometer, er det viktig med tiltak som reduserer det totale antallet kjøretøykilometer, og dermed også det totale energiforbruket. Av denne grunn satser Regjeringen på kollektive transporttiltak inkludert styrking av jernbanen og belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. God arealplanlegging kan også bidra til å redusere det totale transportbehovet og dermed energibruken til transport.