Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1355 (2006-2007)
Innlevert: 06.09.2007
Sendt: 07.09.2007
Besvart: 11.09.2007 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Synes ikke statsråden at det er problematisk at Regjeringen søker å begrense innsynsretten etter offentlighetsloven i strid med Stortingets forutsetninger?

Begrunnelse

Etter at Regjeringen tiltrådte, har statsråden ved gjentatte anledninger klart og tydelig uttrykt hvor viktig det var med en ny offentlighetslov som ga økt grad av innsynsmulighet. Nå ser vi de første utslagene av at man har en flertallsregjering. I strid med Stortingets forutsetninger sender Regjeringen ut på høring nye forskrifter hvor det fremgår at det ikke skal være plikt til å journalføre såkalte organinterne dokument. Dette skjer på tross av at et enstemmig storting ba om en vurdering av en gjeninnføring av plikt til å journalføre organinterne dokument. Dette er en klassisk strid mellom Stortinget og offentligheten på den ene siden og et embetsverk som skyver politikerne foran seg på den andre. Under denne flertallsregjeringen er det dessverre grunn til å frykte at regjeringspartienes representanter på Stortinget ikke greier å sikre at man får gjennomført økt grad av innsyn slik man f.eks. i forrige periode gjorde i forbindelse med ny lov for Riksrevisjonen. Spørsmålet er derfor hvorvidt statsråden greier å skjære igjennom overfor de som ønsker mindre offentlig innsyn.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Regjeringen søker ikke å begrense innsynsretten etter den nye offentlighetsloven i strid med Stortingets forutsetninger. I forbindelse med vedtagelsen av lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd offentleglova uttrykte flertallet i justiskomiteen visse forutsetninger med hensyn til hvordan de ulike forskriftshjemlene i loven bør brukes. For det første uttalte komitéflertallet følgende om forskriftshjemlene som gir adgang til å unnta selvstendige rettssubjekter fra lovens virkeområde, jf Innst. O. nr. 41 (2005-2006) s. 6 første spalte:

"Flertallet understreker samtidig at vilkårene for å unnta rettssubjekter etter disse hjemlene er strenge. Flertallet forutsetter at forskriftshjemlene blir praktisert i tråd med vilkårene og de føringene som for øvrig er gitt i proposisjonen, slik at ikke lovens hovedregel om at selvstendige rettssubjekter som det offentlige har en dominerende innflytelse over, blir uthulet gjennom forskrifter."

For det annet uttalte komitéflertallet følgende om unntaksadgangen for organinterne dokumenter, jf. Innst. O nr. 41 (2005-2006) på s. 10 annen spalte:

"Flertallet er tilfreds med at det legges opp til en ytterligere presisering og innsnevring av unntaket for organinterne dokumenter gjennom de forskrifter som skal gis til loven. Flertallet forutsetter at denne forskriftshjemmelen blir tatt i bruk, og at det også blir vurdert å gi forskrifter som innsnevrer unntaket også i andre tilfeller enn de eksempler som det er vist til i proposisjonen."

De forutsetninger som komitéflertallet har uttrykt, er fulgt opp i utkastet til offentlighetsforskrift som ble sendt på høring 4. september 2007, jf. forskriftsutkastet § 1 (virkeområdet) og § 8 (organinterne dokumenter).

I forbindelse med vedtagelsen av ny offentlighetsloven fattet Stortinget 9. mai 2006 slikt anmodningsvedtak (vedtak nr. 342):

"Stortinget ber regjeringa om å vurdere om arkivforskriften bør endres slik at forvaltningen får plikt til å journalføre såkalte organinterne dokumenter (jf. Innst. O. nr. 41)."

I utkastet til offentlighetsforskrift som ble sendt på høring 4. september 2007, foreslås det endringer i arkivforskriften som innebærer at det vil bli journalføringsplikt for slike organinterne dokumenter som etter den nye offentlighetsloven § 14 annet ledd og § 16 og utkastet til offentlighetslovforskrift § 8 ikke lenger vil kunne unntas fra innsyn på det grunnlag at de er organinterne. Spørsmålet om å innføre generell journalføringsplikt for organinterne dokumenter, det vil si særlig for dokumenter som dekkes av unntaksadgangen etter den nye offentlighetsloven § 14 første ledd, ble i tråd med anmodningsvedtaket vurdert før forskriftsutkastet ble sendt på høring. Justisdepartementet kom i samråd med berørte departementer frem til at det ikke ville være hensiktsmessig å foreslå en slik endring. Bakgrunnen for dette er for det første at det er vanskelig å regulere hvilke organinterne dokumenter som eventuelt skulle journalføres. Siden det innenfor et organ utveksles svært mange dokumenter, vil det i praksis være meget arbeidskrevende og neppe gjennomførbart å innføre journalføringsplikt for alle organinterne dokumenter, f.eks. for alle dokumenter som kun utveksles mellom saksbehandlere på samme eller ulikt nivå. En journalføringsplikt måtte derfor gjeldt visse kategorier av organinterne dokumenter. Å finne treffende avgrensingskriterier som passer for alle typer organer er imidlertid ikke enkelt. For det annet er det slik at en journalføringsplikt for slike dokumenter nødvendigvis måtte ledsages av en adgang til å utelate eller nøytralisere opplysninger om dokumentet i journalens emnefelt fordi dette i en del tilfeller vil dreie seg om dokumenter som ikke bare kan og bør unntas fra innsyn, men hvor det heller ikke kan gis en dekkende dokumentbeskrivelse i journalens emnefelt uten å røpe opplysninger som kan og bør unntas. Dette ville begrenset offentlighetsverdien av en journalføringsplikt. For det tredje er det viktig å merke seg at spørsmålet kun dreier seg om de organinterne dokumentene skal fremgå av journalen eller ikke. Dette er ikke avgjørende for adgangen til å be om eller få innsyn i slike dokumenter. Utgangspunktet vil være at det kan nektes innsyn i slike dokumenter etter den nye offentleglova § 14 første ledd. Plikten til å vurdere meroffentlighet gjelder imidlertid også for slike dokumenter, jf. ny offentleglova § 11. I en god del tilfeller bør det utøves meroffentlighet for slike dokumenter. Det avgjørende for om det faktisk bes om innsyn i slike dokumenter, er ikke nødvendigvis at eksistensen av det organinterne dokumentet fremgår av journalen, men at det gjennom andre dokumenter eller på annen måte fremgår at en sak er under behandlingen. Enhver vil stå fritt til å også be om å få se eventuelle organinterne dokumenter i en sak, og finnes det slike dokumenter i saken, vil forvaltningsorganet i så fall ha plikt til å vurdere om det skal gis innsyn i dem.