Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1410 (2006-2007)
Innlevert: 25.09.2007
Sendt: 26.09.2007
Besvart: 09.10.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Rapporten fra NOROD viser at de fleste legene ved de 28 donorsykehusene har en arbeidssituasjon hvor de mangler både tid og penger, og i mange tilfeller også en arbeidsbeskrivelse over hvordan de skal ivareta oppgaven. Dette er situasjonen til tross for pålegg fra myndighetene, og 10,4 mill. i øremerkede midler til organdonasjon i budsjettet for 2007.
Hva mener statsråden nå må gjøres for at tapet av potensielle donorer ikke fortsetter, og at man kan få en økning på friske, livreddende organer?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er et viktig mål for meg å gi flest mulig som trenger det et tilbud om livreddende transplantasjon.

Jeg er ikke tilfreds med resultatene av de siste års satsing på å øke tilgangen på organer. Det er derfor nødvendig med fornyet innsats for at flere mennesker som trenger det skal få tilbud om en livreddende transplantasjon. Regjeringen har som mål å øke antall donasjoner til 30 per million innbyggere årlig. For å oppnå målet på 30 donasjoner per million innbyggere vil jeg satse på flere tiltak.

Donoransvarlige leger i landets donorsykehus har bl.a. som oppgave å identifisere potensielle organdonorer i intensivavdelingene. For å styrke donasjonsarbeidet vil det fra 2008 bli etablert en frikjøpsordning i deltid for donoransvarlige leger ved landets seks universitetssykehus. Disse seks sykehusene bidrar med om lag 75 prosent av de organer som doneres fra avdøde.

For å bidra til at organdonasjon blir et prioritert oppgave i sykehusene, skal det fra 2008 også etableres en egen DRG refusjon for organdonasjon.

I 2005 ble det etablert en funksjon som nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial- og helsedirektoratet. Denne funksjonen skal nå styrkes og organiseringen av funksjonen skal vurderes nærmere.

Faglig opplæring av helsepersonell i spørsmål om organdonasjon skal styrkes i årene fremover, spesielt i det vanskelige arbeidet med kommunikasjon med pårørende. Dette i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 364 (2006-2007) og EU-kommisjonens melding på området.

Opplysningsarbeidet overfor befolkningen om muligheten for å donere sine organer skal styrkes. Samarbeid med Stiftelsen Organdonasjon vil være viktig her. Stiftelsen Organdonasjon blir styrket allerede i inneværende år med 250 000 kroner.

En arbeidsgruppe har avgitt rapport til Sosial- og helsedirektoratet om økning i forekomst av nyresvikt i befolkningen. Årsakene til økningen er arvelige sykdommer og livsstilssykdommer som høyt blodtrykk og diabetes, samt en økende andel eldre i befolkningen. Behovet for dialysebehandling (livsnødvendig behandling med kunstig nyre) vil øke med mellom 5 til 15 prosent per år i årene fremover. Dialyse er en svært kostbar behandlingsform, behandling alene koster om lag 750.000 kroner per pasient per år. Inkludert transport, trygd og manglende skattebidrag anslås en dialysepasient å koste 1,1 mill. kroner årlig. For å forebygge en slik utvikling skal det nå utarbeides en handlingsplan for nyresvikt, der både forebygging og behandling inngår. Flest mulig dialysepasienter skal tilbys en nyretransplantasjon. Levende giver av nyre (familiemedlem) skal opprettholdes på 40 prosent av det totale antall nyretransplantasjoner.

For å møte regjeringens mål om en økning i antall donasjoner til 30 per million innbyggere, og samtidig opprettholde en 40 prosentandel levende givere av nyre, skal transplantasjonskapasiteten ved Rikshospitalet utredes nærmere.

Regjeringen ønsker å satse på et felles europeisk donorkort når dette standardiseres i EU.

Det er viktig å understreke at selv med systematiske og målrettede tiltak vil det ta noen år å nå målet. For å sikre at tiltakene kommer på plass så raskt som mulig, vil jeg i regi av departementet nedsette en hurtigarbeidende gruppe, med deltakelse fra tjeneste- og myndighetsnivå og fra berørte organisasjoner, som også skal sikre at mål og tiltak realiseres på en god måte.