Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:60 (2007-2008)
Innlevert: 12.10.2007
Sendt: 15.10.2007
Besvart: 18.10.2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva vil statsråden gjøre for å tette de "hullene" som er i sentrale strøk når det gjelder å få tilgang til bredbånd?

Begrunnelse

I et oppslag i Asker og Bærum Budstikke tirsdag den 9. oktober forteller en beboer i Asker at han etter å ha flyttet fra Nord-Norge til Asker opplevde til sin overraskelse at han ikke fikk tilgang til Internett. Etter henvendelse til Telenor fikk han beskjed om at det er fullt på nettet og at han ikke kan få ADSL uten at flere andre sier opp sitt abonnement.
Han har kontaktet flere andre bredbåndsleverandører med samme svar. Problemet er ifølge avisen at alle er avhengig av transportnettet som Telenor har monopol på, og det er nå sprengt. Nå viste det seg at det var en liten feil på kabelen, men selv om det viser seg at det kan rettes opp, vil vedkommende få liten fart på Internett fordi han bor 4362 meter fra sentralen. Det er helt i grenseland, sier Telenor. Telenor opplyser også at 92 pst. av Norges befolkning kan få bredbånd. Det er stor kontrast mellom det tallet Fornyingsdepartementet opererer med som skal være 98,3%.
Etter det nevnte oppslaget i Asker og Bærums Budstikke har flere tatt kontakt med avisen med lignende historier om at de ikke får tilgang på bredbånd.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Innledende kommentarer om "hull" i bredbåndsdekningen i sentrale strøk

Selv om vi nå nærmer oss målet om full bredbåndsdekning, er det dessverre fortsatt noen som ikke har tilgang til bredbånd der de bor. For en del skyldes dette at de bor i et område uten dekning, det vil si at det ikke er bygget ut verken ADSL eller alternative aksessnett i området. For andre kan det imidlertid være at de bor i et område som i utgangspunktet har for eksempel ADSL-dekning, men som av forskjellige årsaker ikke kan få ADSL likevel. Dette kan skyldes flere forhold, som at det er installert elektronikk på telefonlinjen, at det ikke er flere ledige brukbare kobberpar fra sentralen, eller at de bor for langt unna sentralen til at det er mulig å få ADSL.
Når de gjelder "hull" i bredbåndsdekningen i sentrale strøk, dreier dette seg i hovedsak om husstander som befinner seg innenfor dekningsområdet for ADSL, men som likevel ikke kan få bredbånd. Slike husstander omtales ofte som "hvite flekker" i ADSL-dekningen. Det er Telenor som eier av telenettet, som er ansvarlig for utbygging og vedlikehold av den underliggende aksessinfrastrukturen som ADSL benytter. Etter dagens lovverk har verken Telenor eller andre tilbydere leveringsplikt for bredbåndstilgang. Det er derfor ikke mulig for myndighetene å pålegge Telenor å redusere antall "hvite flekker" i ADSL-dekningen. Til noen av disse adressene vil Telenor ha et kommersielt incitament til å bygge ut, mens andre vil være for kostbare og da må andre løsninger vurderes.
Jeg vil for øvrig peke på at mange av de husstandene som befinner seg på de "hvite flekkene" i ADSL-dekningen kan benytte mobilt bredbånd som alternativ. Foreløpig gir mobilt bredbånd ikke samme hastighet som man kan få gjennom for eksempel ADSL, men utviklingen går i retning av stadig økende hastigheter. Eksempelvis har selskapet Nordisk Mobiltelefon AS, som tilbyr tjenesten ICE, nylig offentliggjort en oppgradering av nettet sitt som ifølge tester utført av Teleavisen kan gi over 1 Mbit/s nedstrøms hastighet.

Avvik mellom Telenors dekningstall og FADs offentliggjorte dekningstall

Stortingsrepresentant Borghild Tenden peker på at det er "stor kontrast" mellom Telenors dekningstall på 92 % og FADs dekningstall. Årsaken til dette avviket er at FAD i sine tall har inkludert tilbydere som har dekning utover Telenors dekning. Teleplan har i sin rapport, utarbeidet på oppdrag fra FAD, estimert denne tilleggsdekningen (pr. 30/6 2007) til ca. fire prosentpoeng (fast aksess). Tilleggsdekningen utgjøres av ADSL-tilbud til husstander som Telenor ikke har et ADSL-tilbud til, bredbåndstilbud over kabel-TV nett, fiberbasert bredbånd og bredbånd basert på fast radioaksess. Dersom mobilt bredbånd inkluderes, er tilleggsdekningen beregnet til ca. syv prosentpoeng.

Tiltak

Regjeringen har de siste årene bevilget betydelige midler til utbygging av bredbåndsinfrastruktur. Disse bevilgningene har ført til at vi nå er svært nær målet om full bredbåndsdekning. I følge Høykom vil 99 % av husstandene ha et bredbåndstilbud (fast aksess) etter at de siste tildelinger fra revidert nasjonalbudsjett (RNB 2007) på 255 millioner kroner har blitt omsatt i nye aksesser. Alle prosjektene som fikk midler fra RNB 2007 vil trolig ikke være endelig utbygd før i siste halvdel av 2008.
Regjeringa har dessuten i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 foreslått ytterligere 10 millioner kroner til bredbånd over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. I tillegg har Fornyings- og administrasjonsministeren varslet at det i tillegg vil gjøres interne omprioriteringer, slik at minst 30 millioner kroner fra FADs budsjett vil benyttes til bredbåndsutbygging i 2008.
Jeg vil i løpet av første halvdel av 2008 bestille et oppdatert estimat på bredbåndsdekningen i Norge, for å få mer eksakt kunnskap om hvor mange som fortsatt mangler et akseptabelt tilbud.
Jeg vil ta endelig stilling til hvordan vi på en effektiv måte kan gi "restmarkedet" et bredbåndstilbud når departementet har fått oppdaterte dekningstall.