Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:75 (2007-2008)
Innlevert: 17.10.2007
Sendt: 17.10.2007
Besvart: 30.10.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Det amerikanske, ideelle "tenketank"selskapet Center for Global Development publiserte 15. oktober sin rangering av verdens 22 største giverland til utviklingsformål. Norge ble plassert høyt samlet sett, men utmerker seg negativt innenfor delområdet handel med utviklingsland. Her ble Norge rangert som nr 21, med vesentlig svakere karakter enn 19 av de øvrige landene.
Er det grunn til å anta at de forbedringer i GSP-ordningen som er foreslått i 2008 budsjettet vil resultere i en klar, relativ forbedring neste år?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge er rangert som nummer tre på årets indeks for utviklingsvennlighet (CDI - Commitment to Development Index). CDI utarbeides av Center for Global Development i Washington D.C. og har vært publisert årlig siden siden 2003. Den søker å vise hvordan OECD-landenes politikk på feltene bistand, handel, investeringer, migrasjon, miljø, sikkerhet og teknologi gagner utviklingen i verdens fattige land og er satt sammen av delindekser på hvert av disse områdene. Som mange slike indekser er også denne dels basert på skjønnsmessige avgjørelser. Metodikk og datagrunnlag er imidlertid åpent tilgjengelig og det foregår en bred debatt om hvordan den kan forbedres. Norge bidrar sammen med en rekke andre OECD-land finansielt til utarbeidelsen av den og deltar i den løpende dialogen om forbedring av indeksen.

Tross en tredjeplass totalt og førsteplasser på delindeksene for både miljø og sikkerhet, kommer Norge i år nest sist av de 21 landene når det gjelder handel. Norge har et åpent handelsregime både for varer og tjenester og har fjernet all toll på industrivarer (inkludert fisk) med unntak for noen tekstilvarer. Det er også nulltoll for ca. 35 pst. av alle landbruksvarer. Tollsatsene er imidlertid høye for sensitive landbruksvarer som har stor betydning for den norske landbruksnæringen og dette er avgjørende for den norske plasseringen på denne indeksen.

Regjeringen har i St.prp.nr.1 (2007-2008) foreslått forbedringer i den norske GSP-ordningen for tollpreferanser overfor utviklingsland. Forbedringene innebærer at ordningen med toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer utvides fra å gjelde alle de 50 minst utviklede land i dag, til også å gjelde 14 andre lavinntektsland. Dette betyr klarere kriterier ved at hele OECDs liste over land som er godkjente mottakere av offisiell utviklingsbistand ("DAC-listen") nå legges til grunn for hvilke land som skal omfattes av den norske GSP-ordningen. En rekke tidligere delrepublikker i Sovjetunionen kommer nå inn under ordningen. Flere av disse er lavinntektsland som også inkluderes i den utvidede ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang. For "ordinære GSP-land" som ikke får toll- og kvotefri markedsadgang, økes tollpreferansen med 20 prosentpoeng innenfor WTOs minsteadgangskvoter for landbruksvarer.

Forbedringene i den norske GSP-ordningen kan bidra til å bedre Norges "poengsum" noe i henhold til kriteriene for utregning av CDIs handelsindeks. Hvor mye og om dagens plassering vil endres, kan bare besvares etter omfattende beregninger. Dette avhenger bl.a. av hvor mye de nye landene under ordningen for toll- og kvotefri markedsadgang produserer av de varene som de nå får fjernet tollen på. Utslaget vil også avhenge av at datagrunnlaget for indeksen oppdateres. Hittil har dette skjedd med litt ujevne mellomrom (tollsatsene i årets indeks er basert på 2004 tall). Det føres en løpende dialog med Center for Global Development for å sikre så riktige forutsetninger og beregninger som mulig.