Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:80 (2007-2008)
Innlevert: 18.10.2007
Sendt: 18.10.2007
Besvart: 25.10.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Vil statsråden se på den sveitsiske modellen innen jernbaneutbygging og se om erfaringene derfra har overføringsverdi til Norge?

Begrunnelse

Jernbanen er en miljøvennlig og rasjonell transportform. Skal vi løse de klimautfordringen vi står overfor, er det viktig å satse på jernbanen.
I Aftenposten har vi i den senere tid kunnet lese om suksessen man har hatt med satsingen på jernbaneutbygging i Sveits. Ifølge avisen ligger landet på topp i Europa når det gjelder bruk av tog. Sveitsisk jernbane står for 16 pst. av all persontransport, mens i Norge er det bare 4 pst. Sveitserne tar 37,1 togreiser pr.år, nordmennene 11,4 togreiser pr. år. 19 av 20 tog er i rute innenfor et avvik på fire minutter. Dette bare for å nevne noe.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg mener det er viktig å se på og lære av relevante erfaringer fra andre land. Sveitserne er kjent for å ha et velfungerende jernbanesystem og har utvilsomt gjort mye riktig i politikkutformingen på området. Derfor er det naturlig å se på hva som kan ha overføringsverdi til Norge.
Innledningsvis vil jeg peke på at Sveits har hatt en langsiktig og omfattende satsing på utbygging av jernbaneinfrastrukturen over mange år. Det er flere aspekter ved jernbaneutbyggingen i Sveits som jeg mener er av interesse:

- Generelt er sveitsiske myndigheter dyktige til å planlegge jernbanen ut fra et langsiktig og helhetlig perspektiv, samtidig som de er disiplinerte i oppfølgingen av planene.
- Et særdeles finmasket jernbanenett ble bygget ut for flere tiår siden og har gitt Sveits et gunstig utgangspunkt. Den videre infrastrukturutbyggingen skjer i små skritt som hver for seg bidrar til relativt store reisetids- og kapasitetsgevinster.
- I stedet for å bygge ut sitt eget høyhastighetsnett konsentrerer sveitserne seg om å optimere tilknytningen til det europeiske høyhastighetsnettet.
- Stasjonene og rutetidene er utformet med tanke på smidige overganger for de reisende slik at kollektivtransporten blir mer attraktiv.
- Samspillet i kollektivtransporten også på tvers av selskapsgrenser og mellom transportformene. Dette gjelder spesielt takstsystem og ruteplaner.

I planleggingen av utviklingen av det norske jernbanenettet blir bl.a. løsninger med forbilde fra Sveits vurdert. Utviklingen av jernbanenettet i tråd med de strategiene som er beskrevet i Nasjonal transportplan 2006-2015, tar utgangspunkt i å legge forholdene til rette for et løft av jernbanen med bl.a. samordning med øvrig kollektivtransport. Jeg kan i denne sammenheng nevne at rammeavtalen mellom Samferdselsdepartementet om NSB om kjøp av persontransport med jernbanen for perioden 2006-2010, ble inngått etter en god dialog mellom Samferdselsdepartementet og berørte fylkeskommuner med sikte på en best mulig rutetilpasning mellom tog og annen lokal kollektivtrafikk. Videre har det i Oslo-området i mange år gjennom SL-systemet vært etablert et felles takstsystem mellom tog og annen lokal kollektivtrafikk. Imidlertid gjør spesielt de ulike demografiske/geografiske forutsetningene det vanskelig å overføre direkte alle erfaringer fra sveitsiske til norske forhold. Dette har sammenheng med at Sveits har en utpreget nettstruktur med en rekke knutepunkter og relativt stort kundegrunnlag fordelt noenlunde jevnt ut over landet, mens det norske markedet kjennetegnes av befolkningskonsentrasjonen i Østlandsområdet og i/rundt byene langs kysten - noe som har bidratt til stjernemønsteret på det norske jernbanenettet.