Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:86 (2007-2008) Innlevert: 18.10.2007 Sendt: 19.10.2007 Besvart: 26.10.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Avvirkningen i norske skoger er lav i forhold til f.eks. i Sverige. Det blir hugget ca. 50 % av årlig tilvekst. Det innebærer også at inntektene fra den gjennomsnittlige norske gårdsskogen er betydelig lavere enn det den kunne ha vært.Hvor mye mener statsråden at inntekten fra den gjennomsnittlige gårdsskogen ville øke med i kroner dersom den årlige hugsten økte til f.eks. 85 % av årlig tilvekst?
Terje Riis-Johansen: Som representanten Asmyhr påpeker, er avvirkningen i norske skoger relativt lav i forhold til i Sverige. Sverige rår over større skogressurser enn i Norge. Samtidig har Sverige en større utnyttelsesgrad i forhold til tilveksten. Årsakene til dette er mange. Terrengforhold og tilgjengeliglighet til skogressursene er bedre i Sverige enn i Norge. Bildet er mer nyansert enn spørsmålet fra representanten Asmyhr kan gi inntrykk av. Situasjonen er at det er store regionale og lokale forskjeller i Norge. I enkelte distrikter ligger avvirkningen svært høyt i forhold til tilveksten, og spesielt for gran er hogsten mange steder på nivå med tilveksten. I arbeidet med strategier for økt avvirkning, jf. anmodningsvedtak fra Stortinget, er det blitt klart at det i enkelte distrikter er et begrenset rom for økt hogst. Mye av potensialet for økt hogst finnes i industrifjerne strøk med vanskelig terreng og lange driftsveilengder, i lauv- og furuskog og i områder med lav bonitet. I kyststrøkene, som i dag har høy tilvekst, men relativt lav hogst, er det framtidige potensialet for økt utnyttingsgrad stort.Spørsmålet om hvor mye inntekten i den gjennomsnittlige gårdsskogen vil øke dersom hogsten økes fra 50 % til 85 % av den årlige tilveksten kan vanskelig besvares presist. Et svar på dette må relateres til en rekke ulike forutsetninger om markeds- og prisutvikling, kostnadsforhold, karaktertrekk ved gjennomsnittseiendommen, skattemessige forhold og avsetningsforhold for tømmer og bioenergi m.v. I tillegg kommer at skogeiernes hogstbeslutninger må antas å være relatert til markedsforhold, priser og investeringsbehov, alternative inntekter og at hogst på mindre eiendommer ikke nødvendigvis skjer hvert år. Jeg er ikke kjent med at vi har analyseverktøy og modeller som kan gi et enkelt svar på spørsmålet. Det er også tvilsomt om en gjennomsnittelig avvirkning på 85 % av den årlige tilveksten i Norge er lønnsom under dagens markedsforhold og med basis i de miljøhensyn som et bærekraftig skogbruk forutsetter.Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt avvirkning, og har forbedret de økonomiske rammevilkårene for skogbruket ved at det offentlige tar et større medansvar for investeringer i skogproduksjonen og støtter opp om tiltak for å bedre infrastruktur og dermed tilgjengelighet til ressursene. For 2008 har jeg lagt vekt på å styrke tiltakene for bl. a. å legge til rette for økt utnyttelse av skogressursene i kyststrøk. Jeg registrerer at regjeringens offensive skogpolitikk, kombinert med en ny markedssituasjon og større fokus på skogens muligheter i klimasammenheng, har skapt en ny optimisme og økt aktivitet i bransjen.