Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:104 (2007-2008)
Innlevert: 23.10.2007
Sendt: 24.10.2007
Besvart: 30.10.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hva vil statsråden gjøre for å øke kunnskapen om homofili i helsevesenet og sikre at homofile og lesbiske sikres ikke-diskriminering i sitt møte med helsetjenesten, samt at helsepersonell opptrer med holdninger som ikke skaper mer stigmatisering i den offentlige debatten?

Begrunnelse

For Regjeringen er det et viktig mål at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, og Regjeringen arbeider aktivt mot all form for diskriminering av homofile og lesbiske.
Gjennom forskning vet vi at homofile og lesbiske har en mer utsatt helsesituasjon enn det andre deler av befolkningen har. Forskning, enkelthendelser referert i media samt henvendelser fra enkeltpersoner til stortingsrepresentanter viser ikke bare at homofile og lesbiske har særskilte utfordringer knyttet til helse og levekår, men også at mange opplever møtet med helsevesenet som vanskelig. Enkelte har også dessverre erfaring knytta til direkte diskriminering fra helsepersonell grunnet uvitenhet og fordommer fra ansatte i helsevesenet. Det finnes blant annet eksempler på at homofili omtales som sykdom, at homofile med helseplager ikke blir trodd eller at helseplagene blir bagatellisert ved mangel på kunnskap. Når vi vet at homofile og lesbiske er overrepresentert i forhold til rus, depresjoner og selvmordstanker er det ekstra viktig at de opplever å bli møtt med kunnskap fra helsepersonell, og at ikke mangel på forståelse og fordommer bidrar til å skape mindre åpenhet. Det er også viktig at helsevesenet opptrer med gode og ikke-diskriminerende og stigmatiserende holdninger i det offentlige rom.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: I henhold til norsk helselovgivning har alle rett på nødvendige og forsvarlige helsetjenester uavhengig av bosted, alder, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og seksuell identitet. Dette skal ligge til grunn for helsepersonellets tjenesteutøving.
Åpenhet, kunnskap og positiv holdning til enkeltmenneskets seksuelle identitet er avgjørende for likeverd i tjenestetilbudet innenfor helse- og sosialsektoren. Der den seksuelle identiteten er relevant for sykdommen eller lidelsen som skal behandles, er det avgjørende at dette tas hensyn til på en positiv måte av personellet i helse- og sosialtjenesten.
Regjeringen følger opp tiltakene i St. melding 25 fra 2001: Levekår og livskvalitet for homofile og lesbiske i Norge. Her ble det innenfor helse- og sosialtjenesteområdet vedtatt tiltak innenfor fem innsatsområder:

- Styrking av psykisk helse
- Forebygging av selvmord
- Forebygge hiv/aids
- Rusforebygging og behandling
- Opplæring av helse- og sosialpersonell

Innenfor alle disse områdene er det lagt vekt på å få fram utfordringer og barrierer som bl.a. lesbiske og homofile møter i tjenestene, og å få disse beskrevet i relevante planer og styringsdokumenter for deretter å følge dette opp gjennom fagutvikling og strukturelle tiltak. Det er lagt vekt på å synliggjøre betydningen av den seksuelle identiteten i den generelle tiltaksutviklingen for å bedre folkehelsen og i utviklingen av tjenestene for den allmenne befolkning. Det gjelder i særlig grad innsats rettet mot barn og unge voksne.
Det har i perioden 2002-2007 vært brukt ca 1 mill. kroner hver år fra midler bevilget til Opptrappingsplanen for psykisk helse, til tiltak rettet mot homofile og lesbiske. De aller fleste tiltakene involvere personell i helse- og sosialtjenesten og påvirker dermed holdninger samt kunnskapsnivået hos personellet.
Eksempler på tiltak /prosjekter som er på gang er:

- Rosa kompetanse-utviklingsprosjektet

Rosa kompetanse prosjektet har som mål å lære helsepersonell mer om lesbiske og homofile som pasientgruppe. Prosjektet er forankret i LHL - Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring.

- Barn og homoseksualitet

Undervisningsopplegg for voksne om barn og homoseksualitet. Målgrupper er foreldre, barnehage- og småskolepersonell og personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

- I forbindelse med at helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenestene fikk rekvireringsrett til hormonell prevensjon til tenåringsjenter, har ca 3500 gjennomført et eget etterutdanningskurs på høgskole for å styrke kompetanse på seksuell helse og ungdom.

- Det er utarbeidet en håndbok for helsestasjons- og skolehelsetjenesten om hvordan tjenestene best kan tilrettelegges for å nå homofil ungdom eller ungdom som er usikre på sin identitet.

- Det er i perioden 2001-2007 blitt gitt tilskudd til en rekke lokale og regionale kurs og seminarer for nøkkelpersonell i kommuner og organisasjoner, der utfordringer knyttet til homofili og seksuell minoritetsstatus har vært vektlagt. Det er også gitt tilskudd til informasjon og støtte til personer med homofil, lesbisk og bifil identitet, for eksempel til Helseutvalget til prosjektene Identitetskapende tiltak for kvinner og Miljøbasert rusforebyggende arbeid
Jeg vil også nevne forskningsprosjektet: "Bedre helse for lesbiske kvinner" som har som mål å øke kunnskapen om lesbiske kvinner hos helsearbeidere i Norge. Prosjektet utføres av fastlegene Mari Bjørkman og Kirsti Malterud med tilknytning til Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen.
I prosjektet ønsker de å finne ut hvordan norske leger og helsearbeidere møter lesbiske kvinner og deres helseplager i dag - skjer dette på en god måte, eller trenger legene mer informasjon og opplæring. Resultatene skal benyttes i undervisning og kursing av leger og andre helsearbeidere.
Regjeringen arbeider nå med en ny tiltaksplan for politikken overfor homofile og lesbiske som en oppfølging av tiltakene skissert i St. melding 25 fra 2001: Levekår og livskvalitet for homofile og lesbiske i Norge. Arbeidet med tiltaksplanen er forankret i Barne- og likestillingsdepartementet, men involverer flere departementer da utfordringer for homofile og lesbiske fortsatt finnes innenfor flere samfunnsarenaer, som arbeidsliv, idrett, skole, lokalsamfunn osv. Tiltaksplanen er planlagt ferdig i 2007.