Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:118 (2007-2008)
Innlevert: 26.10.2007
Sendt: 29.10.2007
Besvart: 05.11.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Vil statsråden ta initiativ til at den aktuelle saken blir løst og at regelverket kan stimulere til mer bruk av miljøriktig energi?

Begrunnelse

Eidsiva Servicepartner AS er en virksomhet som bl.a. har ansvaret for å drifte fjernvarme-, kjølevanns-, ventilasjons- og trykkluftanlegg i Raufoss Industripark. Servicepartner var klassifisert som industribedrift, og skulle dermed betale lav avgift på den elektrisiteten som ble brukt til disse formålene. Nær hundre prosent av kundene er industribedrifter som normalt skal betale lav avgift. Etter bokettersyn våren 2006 har Eidsiva Servicepartner via kraftleverandøren Raufoss Nett AS fått krav om etterbetaling av avgift med den begrunnelsen at Statistisk sentralbyrå uten å varsle bedriften har omklassifisert den til næringskode 45.310 og 45.330. Bedrifter i disse næringskodene skal etter regelverket betale høy avgift, og forskjellen har utgjort 9,6 øre/kWh og dermed et ekstra krav på vel 8 mill.kr.
Bedriften har basert seg på at den offisielle klassifiseringen skal ligge til grunn for avgiftsberegningen. Den opplever det da som høyst urimelig at SSB kan endre denne klassifiseringen uten å la det komme til bedriftens kunnskap før etter et senere bokettersyn.
En annen side ved saken er at den oppleves som energipolitisk og miljømessig uheldig. Ordningen innebærer at industribedrifter på Raufoss som velger panelovner til oppvarming, slipper unna med lav avgift, mens de bedriftene som velger fjernvarme fra et etablert fjernvarmenett, må betale høy avgift. Dette er prinsipielt uheldig fordi det stimulerer til lite fleksible og ensidig elektrisitetsbaserte løsninger.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I utgangspunktet gjelder henvendelsen en konkret sak, som er ferdig behandlet i forvaltningen. Jeg finner derfor ikke å gå særlig inn på denne her, men vil knytte noen generelle kommentarer til problemstillingen.
Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav a skal industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter betale redusert sats for elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Nærmere avgrensning av begrepene er gjort i særavgiftsforskriften § 3-12-4 annet ledd hvor det presiseres at den reduserte satsen omfatter "elektrisk kraft som benyttes av bedriften selv, innenfor de deler av bedriften som er registrert under følgende næringshovedområder eller -grupper". De fritatte næringshovedområder er C og D, dvs. industri- og bergverkvirksomhet som er registrert i næringskode 10-37. Videre er fritaket for fjernvarmeprodusenter knyttet til registrering i næringskode 40.3.
Det er bedriftens faktiske registreringsforhold som i utgangspunktet er avgjørende, og dette gjelder uavhengig av om det skjer til fordel eller ulempe for bedriften.
Hensikten med å knytte avgrensningen av hvilke virksomheter som i avgiftssammenheng anses å være industri, opp mot standarden for næringsgruppering, er bl.a. at det ikke skal være nødvendig for den avgiftspliktige (nettselskapet) eller avgiftsmyndighetene å foreta en vurdering av hvilken type virksomhet den enkelte bedrift utøver. Verken den avgiftspliktige eller Toll- og avgiftsetaten har kompetanse eller ressurser til å vurdere slike saker. For nærmere omtale av dette vises til St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts- og tollvedtak pkt 6.8.
Når det gjelder de energipolitiske spørsmål som resultatet i denne saken reiser, kan jeg opplyse om at Finansdepartementet på bakgrunn av en tidligere enkeltsak, for tiden vurderer om det er ønskelig å foreslå endringer i reglene knyttet til fjernvarmeprodusenters rett til redusert avgift. Dette reiser særlige EØS-rettslige problemstillinger som må vurderes nøye.