Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:132 (2007-2008)
Innlevert: 29.10.2007
Sendt: 30.10.2007
Besvart: 08.11.2007 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Hva vil statsråden gjøre for å kompensere for den utilsiktede bivirkningen av tiltakssonen på utvikling av bioenergi i Finnmark og Nord-Troms?

Begrunnelse

En utvikling av bioenergi i Finnmark og Nord-Troms hindres av fritaket for 10 øres elavgift på strømforbruket til næringslivet, yrkesbygg og husholdninger. Denne utilsiktede bivirkningen må derfor kompenseres på en eller annen måte for å skape lønnsomhet i bioenergiprosjekter i denne delen av landet.
Følgene i dag er at bioenergiprodusenter i Finnmark og Nord-Troms må konkurrere med en markedspris som er 10 øre lavere pr. kWh enn i landet for øvrig. Utbygging av fornybar energi med tilhørende infrastruktur får dermed en lavere lønnsomhet. Næringsliv og husholdninger vil velge en "billig" el-kraft i stedet for å velge miljøvennlig.
I et konstruert eksempel på et bio-anlegg hvor egergileveransen er ca. 5 GWh (millioner kWh), vil de årlige tapte inntektene for produksjonskjeden av bioenergien utgjøre ca. kr. 500000 pr. år. Med en levetid på anlegget på 15 år er tapt inntekt akkumulert til 7,5 mill.kr. Denne konkurransevridningen er et hinder for å få i gang for eksempel et aktivt skogbruk og bioenergiprosjekter innen tiltakssonens område.
En del av de økonomisk gunstige støtteordningene i tiltakssonen skal bl.a. kompensere for at vi har en lengre fyringssesong (38%) enn f.eks. Oslo, og det årlige energiforbruket og energikostnadene som følge av dette, er derfor større enn i landet for øvrig.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Satsing på bioenergi står sentralt i Regjeringens arbeid med energiomlegging. Regjeringens viktigste verktøy i energiomleggingen er Enova, som forvalter midlene fra energifondet. Enovas arbeid bidrar til å realisere utbygging av fjernvarme og andre miljøvennlige energiløsninger over hele landet. Enova støtter utbygging av fornybar varme flere steder innenfor tiltakssonen.

Mulighetene for energiomlegging påvirkes også av relative prisforhold mellom for eksempel fyringsolje, elektrisitet og biomasse. Avgiftene på disse energibærerne vil derfor også ha betydning. Både fyringsolje og elektrisitet er ilagt særavgifter, og i St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det foreslått en betydelig økning i grunnavgiften på fyringsolje, som styrker konkurranseevnen til bioenergi i vannbårne systemer. Bruk av bioenergi i form av ved, pellets og fjernvarme er ikke ilagt særavgifter.

Det er riktig, som representanten påpeker, at fritaket for elavgift innebærer at det er vanskeligere å få lønnsomhet i bioenergiprosjekter i tiltakssonen enn i resten av landet. Det er et dilemma at denne særordningen, som i utgangspunktet er ment å kompensere økonomisk for høye energikostnader som en følge av lang fyringssesong, har uheldige bivirkninger for energiomleggingen i regionen. Jeg er imidlertid positiv til at vi har særordninger for tiltakssonen, og mener at denne ordningen fungerer etter formålet.

Jeg er kjent med at det på tross av fritaksordningen heldigvis ikke er slik at alle energiomleggingsprosjekter blir ulønnsomme. Det har blitt gjennomført, eller er under planlegging, gode prosjekter i Alta, Lakselv, Karasjok, Kirkenes og Hammerfest. Jeg håper at det er grunnlag for at også andre steder i Finmark og Nord-Troms kan la seg inspirere av disse prosjektene.